DebattPopulisme

Popu­lisme­debatt på villspor

Jonas Jakobsen, universitetslektor i filosofi, Universitetet i Tromsø

Når politiske og økonomiske eliter latterliggjør velgere som tiltrekkes av populistiske partier styrker det gjerne disse partier. Tenk bare på Hillary Clintons beskrivelse av Trump-velgere som «a basket of deplorables» i 2016. Victor Lund Shammas har derfor et poeng når han advarer mot elitistisk arroganse i Klassekampen (29.8) og i Agoras temanummer om populisme (nr. 1-2, 2020). Når Shammas anklager det han kaller «liberal populismekritikk» for slik arroganse går det imidlertid galt og debatten avspores.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kraftproduksjon

Når er det greit med ny kraft for Rødt?

I Klassekampen 10. august kritiserer Jens Ingvald Olsen, fylkestingsrepresentant fra Rødt Troms, regjeringens satsing på kraft og nett som ble lansert 7. august. Han spør retorisk: når er det nok overskudd for Ap. Mitt svar er: i alle fall ikke nå! Olsen viser til at vi i 2025 hadde et kraftoverskudd i Norge og bruker dette som et argument mot ny kraftproduksjon. Vår jobb som politikere er å planlegge best mulig for framtida.

Mani Hussaini,
Datasenter

Ja, nei. Tja?

I Klassekampen 10. august får vi høre om hvor mange som er for og imot bygging av datasentre i Norge, og at motstand mot nye datasentre for tiden er den mest samlende enkeltsaken i USA. Interessant? Tja! De som har svart på spørsmålet i undersøkelsen i saken, har ikke fått mulighet til å nyansere meningen sin. Det vil si at et datasenter er et datasenter, uansett om det bidrar til flere kattevideoer eller nødvendig infrastruktur og datasikkerhet. Det har kanskje litt å si for hvilket svar vi vil få? Folk flest, meg inkludert, vet nok alt for lite om hva alle datasentrene som er bygd eller planlagt bygd, brukes til eller skal brukes til. Hadde det ikke vært mye mer interessant å fått fram litt mer om dette? Hva vet hvem, og hva de vil, det burde vi som leser aviser for å få vite mer om.

Jens Petter Homleid
Ekstremisme

«Hvorfor jobber du i en moské? Du er jo skeiv»

Spørsmålet har fulgt meg i flere år. Etter angrepet i Berlin og lignende angrep stiller jeg meg selv det samme spørsmålet oftere: Hvordan klarer jeg å fortsette, når samfunnet stadig virker mer polarisert? Som skeiv har jeg hele livet oppsøkt steder hvor jeg kan være fullt og helt meg selv. London Pub og Oslo Pride har vært slike steder etter at jeg flyttet til hovedstaden for ti år siden. Samtidig vet jeg at de er og har vært terrormål, og orienterer meg alltid om hvor nærmeste nødutgang er. Som del av det forebyggende arbeidet mot ekstremisme i Norge, har jeg i flere år stått fremst i den store bønnesalen i Al-Noor-moskeen i Bærum og formidlet om det rasistisk motiverte drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og terrorangrepet mot moskeen som fant sted 10. august 2019. Syv år etter hendelsene viser jeg og kollegaene mine besøkende nødutgangsdøren gjerningspersonen skjøt seg gjennom for å komme seg inn i bønnesalen, med mål om å drepe så mange muslimer som mulig. Jeg har gjennomført mange samtaler med ungdom om radikalisering og ekstremisme, for å forebygge rasisme og muslimfiendtlige holdninger. Det føles riktig for meg å stå i akkurat denne moskeen, fordi jeg som Johanne er utenlandsadoptert og vet hvordan rasisme kjennes på kroppen.

Daniel Abimael Skjerve Wensell