Kronikk

Presse­fri­heten i Akersgata

Julian Assange er i ferd med å bli knust av verdens mektigste fiender. Aftenposten har villig latt seg bruke i dette spillet.

PROTESTER: Denne uka startet neste runde i rettssaken mot Julian Assange. Her fra støttemarkeringen for Assange utenfor rettslokalene i London i går. FOTO: KIRSTY WIGGLESWORTH, AP/NTB SCANPIX Kirsty WigglesworthPROTESTER: Denne uka startet neste runde i rettssaken mot Julian Assange. Her fra støttemarkeringen for Assange utenfor rettslokalene i London i går. FOTO: KIRSTY WIGGLESWORTH, AP/NTB SCANPIX Kirsty Wigglesworth

Denne uken startet rettssaken som kan bli et vendepunkt for den kritiske journalistikken. Sjansen er stor for at mye av det du tror du vet om den tiltale, kan føres tilbake til storstilte desinformasjonskampanjer. De startet allerede i 2010, da amerikansk etterretning ble klar over «The Wikileaks Threat». Assange er samvittighetsfangen både myndigheter og mediekonsern har oppdratt oss til å forakte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Når økonomiske interesser kommer i konflikt med klima, natur og bistand, velger Arbei­der­par­tiet først­nevn­te.

Det er forskjell på formue: Mens likvide finans­formuer tryller frem kontanter over natten, tvinges eiere med bundet kapital til å selge til høyst­by­dende.

Hvorfor overser skatte­kom­mi­sjonen enkle avgifter som kan bidra til å regulere finans­sek­toren?