Kronikk

Rettsstat bak betalingsmur

Norge belønnes med rettssikkerhetspris, men likhet for loven bør også innebære at den er tilgjengelig for alle.

Anders Løvlie, førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, UiO
«MATRISIERNE»: Juristforbundets rettssikkerhetspris går i år til rettsstaten Norge. De fire statsmakter – representert ved (f.v.) generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen – tok imot prisen. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX Heiko Junge«MATRISIERNE»: Juristforbundets rettssikkerhetspris går i år til rettsstaten Norge. De fire statsmakter – representert ved (f.v.) generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen – tok imot prisen. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX Heiko Junge

De fire statsmaktene er nå tildelt Juristforbundets rettssikkerhetspris for 2020, først og fremst for å ha styrt skuta i krisetid. Det er grunn til å respektere den vi også kan kritisere, og derfor er det nå anledning til å peke på en grunnleggende svikt i den norske rettsstaten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Alf Berg

VM-feberen har endelig sluppet taket. Det er på tide å rette blikket mot bakrommet.

Lene Haug

Vi trenger en ny, uavhengig vurdering av om forut­set­nin­gene bak Nye Aker og Nye Rikshos­pi­talet fortsatt er realis­tiske.

Tarjei Ellingsen Røsvoll

Det er reformiver i Norge. Kan vi lære noe av Tyskland?