Kronikk

Rettsstat bak betalingsmur

Norge belønnes med rettssikkerhetspris, men likhet for loven bør også innebære at den er tilgjengelig for alle.

Anders Løvlie, førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, UiO
«MATRISIERNE»: Juristforbundets rettssikkerhetspris går i år til rettsstaten Norge. De fire statsmakter – representert ved (f.v.) generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen – tok imot prisen. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX Heiko Junge«MATRISIERNE»: Juristforbundets rettssikkerhetspris går i år til rettsstaten Norge. De fire statsmakter – representert ved (f.v.) generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen – tok imot prisen. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX Heiko Junge

De fire statsmaktene er nå tildelt Juristforbundets rettssikkerhetspris for 2020, først og fremst for å ha styrt skuta i krisetid. Det er grunn til å respektere den vi også kan kritisere, og derfor er det nå anledning til å peke på en grunnleggende svikt i den norske rettsstaten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Franck Orban og 1 andre

Frankrike er i gjelds­kri­se, og det raser et gene­ra­sjons­opprør i gatene. Men ifølge Thomas Piketty finnes det en annen løsning.

Klara Furuberg

Det fins en rekke konkrete forslag for å løse lesekrisen, men de fremmes ikke i debatten.

Torkjell Leira

Alt preller av på Flávio Bolsonaro. Nå kan skandale­kan­di­daten bli Brasils neste president, ved å bruke opp­skrif­ten fra Donald Trump.