Kronikk

Rettsstat bak betalingsmur

Norge belønnes med rettssikkerhetspris, men likhet for loven bør også innebære at den er tilgjengelig for alle.

Anders Løvlie, førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, UiO
«MATRISIERNE»: Juristforbundets rettssikkerhetspris går i år til rettsstaten Norge. De fire statsmakter – representert ved (f.v.) generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen – tok imot prisen. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX Heiko Junge«MATRISIERNE»: Juristforbundets rettssikkerhetspris går i år til rettsstaten Norge. De fire statsmakter – representert ved (f.v.) generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen – tok imot prisen. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX Heiko Junge

De fire statsmaktene er nå tildelt Juristforbundets rettssikkerhetspris for 2020, først og fremst for å ha styrt skuta i krisetid. Det er grunn til å respektere den vi også kan kritisere, og derfor er det nå anledning til å peke på en grunnleggende svikt i den norske rettsstaten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Geir Kjell Andersland

I Norge støtter to poten­si­elle regje­rings­par­tier alt Israel gjør. Nå må vi mobilisere mot mørkemanns­kreftene som støtter folke­mor­det på pale­sti­nerne.

Terje Hillesund

Bjørn Vassnes har kanskje rett i frykten for at tekno­lo­gien vil forårsake sivi­li­sa­sjonens kollaps. Men han forstår seg ikke på hvordan kognisjon fungerer.

Jan Borgen

Fransk venstre­side er i systemisk ubalanse. Én kontro­ver­siell partileder kan ikke alene ta skylda for det.