Kronikk

Rettsstat bak betalingsmur

Norge belønnes med rettssikkerhetspris, men likhet for loven bør også innebære at den er tilgjengelig for alle.

Anders Løvlie, førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, UiO
«MATRISIERNE»: Juristforbundets rettssikkerhetspris går i år til rettsstaten Norge. De fire statsmakter – representert ved (f.v.) generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen – tok imot prisen. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX Heiko Junge«MATRISIERNE»: Juristforbundets rettssikkerhetspris går i år til rettsstaten Norge. De fire statsmakter – representert ved (f.v.) generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen – tok imot prisen. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX Heiko Junge

De fire statsmaktene er nå tildelt Juristforbundets rettssikkerhetspris for 2020, først og fremst for å ha styrt skuta i krisetid. Det er grunn til å respektere den vi også kan kritisere, og derfor er det nå anledning til å peke på en grunnleggende svikt i den norske rettsstaten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Gia Deyab og 1 andre

Norske private data ligger i ameri­kanske skyløs­ninger. Det gjør oss både sårbare for press og implisert i Israels krigføring.

Ari Gautier

«Hvordan går det, coolie?» spurte de meg, på martinisk kreolsk. Året var 1984. Og plutselig virker setningen depri­me­rende relevant igjen.

Willy Pedersen

Det er så stusslig at den politiske redaktøren for «hele venstre­si­das dagsavis» på autopilot må angripe alle forsøk på å utvikle en human ruspo­li­tikk.