Den som har lest seg gjennom Åsa Linderborgs nesten 500 sider lange dagbok, «Året med tretten måneder», ser både alvoret og ironien i at hun åpner boken med en påminnelse fra August Strindberg, en mangfoldig og uforutsigbar forfatter, konsistent kanskje bare i ett: sitt disharmoniske forhold til kvinner. Menneskene blir besatte – siterer Linderborg ham på – når «hennas heligaste intressen sättes på spel: de egna».
Konflikt: Åsa Linderborg har fått urimelig hard medfart for sin bok. Klarer ikke offentligheten å romme sammensatte synspunkt?
Hellige interesser
