Klassikeren

Imaginær seremoni

BOULEZ: I sin tid utdannet ved konservatoriet i Paris, hos Olivier Messiaen og René Leibowitz. FOTO: HERVE GLOAGUEN/GAMMA-RAPHO VIA GETTY IMAGES Herve GLOAGUENBOULEZ: I sin tid utdannet ved konservatoriet i Paris, hos Olivier Messiaen og René Leibowitz. FOTO: HERVE GLOAGUEN/GAMMA-RAPHO VIA GETTY IMAGES Herve GLOAGUEN

Jeg har opp gjennom årene hatt en del bøker som anbefaler ulike klassiske innspillinger. Å sitte og bla i slike bøker i dag har fått et nostalgisk skjær over seg siden de ikke produseres lenger. Den nyeste jeg fikk tak er fra 2011 og heter «1000 Finest Classical Recordings» utgitt av Penguin, den siste boka i denne berømte serien om anbefalte innspillinger preget av den kultiverte engelske smaken. Den eldste boka jeg har er fra 1962, med den forlokkende tittelen: «Ewiger Vorrat Klassischer Musik auf Langspielplatten». Den siste jeg har fått tak i har heller ingen dårlig tittel: «1001 Classical Recordings You Must Hear Before You Die», utgitt i 2007.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.