Klassikeren

Imaginær seremoni

BOULEZ: I sin tid utdannet ved konservatoriet i Paris, hos Olivier Messiaen og René Leibowitz. FOTO: HERVE GLOAGUEN/GAMMA-RAPHO VIA GETTY IMAGES Herve GLOAGUENBOULEZ: I sin tid utdannet ved konservatoriet i Paris, hos Olivier Messiaen og René Leibowitz. FOTO: HERVE GLOAGUEN/GAMMA-RAPHO VIA GETTY IMAGES Herve GLOAGUEN

Jeg har opp gjennom årene hatt en del bøker som anbefaler ulike klassiske innspillinger. Å sitte og bla i slike bøker i dag har fått et nostalgisk skjær over seg siden de ikke produseres lenger. Den nyeste jeg fikk tak er fra 2011 og heter «1000 Finest Classical Recordings» utgitt av Penguin, den siste boka i denne berømte serien om anbefalte innspillinger preget av den kultiverte engelske smaken. Den eldste boka jeg har er fra 1962, med den forlokkende tittelen: «Ewiger Vorrat Klassischer Musik auf Langspielplatten». Den siste jeg har fått tak i har heller ingen dårlig tittel: «1001 Classical Recordings You Must Hear Before You Die», utgitt i 2007.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.