Gjestespill

Om «kraftige svingninger i konjunk­tu­rene»

Jeg pendler mellom Oslo og Varna på Svartehavskysten – med Varna som base. Det kan være effektivt. Jeg har ikke lenger artister sovende over på kontoret og heller ingen uanmeldte tidkrevende besøk. Oslo-besøkene blir dermed mer lystbetonte og fokuserte. Få dager etter Bylarm tok jeg på grunn av stigende smittekurve en timeout og dro fra Oslo med konkrete planer om å returnere for viktige gjøremål ti dager senere. Resten av visa kjenner vi, og siden 6. mars har jeg vært stuck her i Varna. I den tidligste fasen vurderte jeg det som tryggere her, og slapp å forholde meg til de stadige endringene i reise- og karantenebestemmelser. Men uvissheten er fortsatt til stede: flygningene til Oslo er få og det er risiko for ti dager karantene begge veier. Ingen har tid med det. Senest i forrige uke rev jeg en nylig innkjøpt flybillett.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.