De musikalske omveltningene som blant andre Ornette Coleman og Cecil Taylor satte i sving da 1950-årene gikk over til 1960-årene, åpnet som kjent opp for andre måter å tenke improvisasjon, komposisjon og interaksjon enn det som lenge hadde vært normen i jazz. I tråd med noen av ideologiene som utviklet seg under datidens borgerrettighetskamp, som mye av denne musikken også speilet, så flere et behov for å flytte fokus bort fra det vestlige og europeiske. Mange søkte derfor inspirasjon og styrke i sine røtter i det afrikanske kontinentet, noe som preget mye amerikansk jazz og improvisasjonsmusikk i de påfølgende tiårene.
Sentral London-spiller: Aktive Nubya Garcias albumdebut som bandleder.
Fra kilden og ut
