Sett i lys av historiens grusomheter, kan kunsten oppleves både meningsløs og nødvendig.

Det ondes problem

PÅ KNIVSEGGEN: «Bestialitetens historie» er basert på andreboka i Jens Bjørneboes trilogi av samme navn. Vi følger en rekke karakterer på et psykiatrisk sykehus, uten at vi helt vet hvem og hvorfor de er der. FOTO: MAGNUS SKREDE

Den tyske filosofen Theodor Adorno skal ha uttalt at å skrive poesi etter holocaust er barbarisk. Hvordan skal man forholde seg til livet og skjønnheten med vissheten om at mennesker er kapable til å utføre grusomme handlinger så systematisk? Jens Bjørneboes romantrilogi «Bestialitetens historie» bærer med seg denne vissheten om skjønnhetens umulighet i en verden der mennesker ikke vil godt.