Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Sett i lys av historiens grusomheter, kan kunsten oppleves både meningsløs og nødvendig.

Det ondes problem

PÅ KNIVSEGGEN: «Bestialitetens historie» er basert på andreboka i Jens Bjørneboes trilogi av samme navn. Vi følger en rekke karakterer på et psykiatrisk sykehus, uten at vi helt vet hvem og hvorfor de er der. FOTO: MAGNUS SKREDE

Det Norske Teatret

Basert på: «Kruttårnet» av Jens Bjørneboe.

Regi og bearbeidelse: Ivica Buljan

Oversatt av: Inger Johanne Sæterbakk

Scenograf: Aleksandar Denic

Kostymedesigner: Ana Savic Gecan

Lysdesigner: Marianne Thallaug Wedset

Komponist: Mitja Vrhovnik Smrekar

Dramaturg: Anders Hasmo

Med: Oddgeir Thune, Geir Kvarme, Amell Basic, Kyrre Hellum, Frode Winther, Joachim Rafaelsen, Eivin Nilsen Salthe, Julie Moe Sandø, Hilde Olausson

Man sitter ikke ubemerket igjen etter teater om menneskers ekstreme og iboende ondskap.

Den tyske filosofen Theodor Adorno skal ha uttalt at å skrive poesi etter holocaust er barbarisk. Hvordan skal man forholde seg til livet og skjønnheten med vissheten om at mennesker er kapable til å utføre grusomme handlinger så systematisk? Jens Bjørneboes romantrilogi «Bestialitetens historie» bærer med seg denne vissheten om skjønnhetens umulighet i en verden der mennesker ikke vil godt.