Skal vi tro de mest markskrikerske på høyresida, sto Norge nylig på randen av en «institusjonell krise». Trusselen kom fra de folkevalgte, som ville mene noe om hva slags økonomiske bindinger en sjef for Oljefondet kan tillate seg å ta med inn i jobben. Krisa for rettsstaten ble avblåst da Lovavdelingen konkluderte med at det var fullt lovlig å ta affære i Tangen-saken. Siden har det vært underlig stille fra flere av dem som var mest alarmistiske i forrige uke. Det kan nesten virke som om noen synes det er viktig å hegne om rettsstaten bare så lenge lovene tolkes på en måte som støtter opp om det utfallet de selv ønsker. Men det skal ikke jeg spekulere i.
Det er bra med demokrati, men det må ikke bli for mye av det.