Gaute Heivoll
Drøm om de levende
Roman
Tiden 2020, 472 sider
Noe av det vanskeligste å lykkes med for en romanforfatter er å skrive fra et barns perspektiv. Å framstille barnets tanker og følelser i et troverdig språk er krevende nok, men i tillegg skal barnets begrensede erfaringsverden gjøres interessant for en voksen leser. Nesten like innviklet er det å gi stemme til en romanperson som opplever virkeligheten litt på siden av oss andre. Når Gaute Heivoll i sin nye roman, «Drøm om de levende», gir seg i kast med en gutts oppvekst fram til han som ung voksen mann blir innlagt på psykiatrisk institusjon, er det derfor en formidabel oppgave han har gått løs på. Dessverre går det ikke an å si at han har lykkes, og hovedproblemet ligger i fortellerstemmen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
