Med andre ord

Tausheten i 1948

Hvorfor ble «kulturelt folkemord» utelatt fra folkemordkonvensjonen?

Even Sebastian Skallerud, deltaker på Klassekampen-akademiet
«DEN ENESTE REDNING»: Ideen om at samene ville fornorskes, sto sterkt allerede fra 1860-tallet, skriver forfatteren. Nedbrytingen av samisk språk, kultur og identitet var derfor sekundær. Her fra Internatskolen for flyttsamebarn i 1950, hvor samiske barn lærer norsk. FOTO: SV. A. BØRRETZEN, AKTUELL/SCANPIX Sverre A. Børretzen«DEN ENESTE REDNING»: Ideen om at samene ville fornorskes, sto sterkt allerede fra 1860-tallet, skriver forfatteren. Nedbrytingen av samisk språk, kultur og identitet var derfor sekundær. Her fra Internatskolen for flyttsamebarn i 1950, hvor samiske barn lærer norsk. FOTO: SV. A. BØRRETZEN, AKTUELL/SCANPIX Sverre A. Børretzen

På to dager i desember 1948 vedtok delegatene til FNs tredje generalforsamling to dokumenter som skulle få ulik betydning for ettertidas menneskerettighetsvern. Det første var Konvensjon om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord, og det andre var Verdenserklæringen om menneskerettigheter.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Med andre ord

Biologi

Mange steder utplas­seres hon­ning­bi­kuber som et natur­vern­tiltak, men hvilke konse­kvenser har det for villbiene? spør Henninge Torp Bie.

Katolisisme

Historien om Leo XIII, som den nye paven har tatt navnet fra, er ikke så vakker som katolikker skal ha det til, skriver Ola Tjørhom.

Rettstryggleik

Når advo­kat­salæra er så høge at mange ikkje har råd til å forsvara rettane sine, er det ikkje reell likskap for lova, skriv Jørn Øyrehagen Sunde.