Kronikk

Til støtte for hvem?

EUs direkte økonomiske støtte er først og fremst en bjørnetjeneste til de kriserammede landene.

Roy Pedersen, Oslo
VINNERE OG TAPERE: Tysklands stramme pengepolitikk svekker søreuropeisk økonomi mens de selv tjener på det, skriver forfatteren. Her Nederlands statsminister Mark Rutte, Italias statsminister Giuseppe Conte, Tysklands forbundskansler Angela Merkel og EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen på EU-toppmøtet i juli. FOTO: FRANSISCO SECO, AP/NTB SCANPIX Francisco SecoVINNERE OG TAPERE: Tysklands stramme pengepolitikk svekker søreuropeisk økonomi mens de selv tjener på det, skriver forfatteren. Her Nederlands statsminister Mark Rutte, Italias statsminister Giuseppe Conte, Tysklands forbundskansler Angela Merkel og EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen på EU-toppmøtet i juli. FOTO: FRANSISCO SECO, AP/NTB SCANPIX Francisco Seco

EU/EØS-tilhengere puster lettet ut over at EU-landene ble enige om et nytt budsjett for perioden 2021–2027 og en krisepakke for å få hjula i gang. Forut for møtet gjorde danske og svenske sosialdemokrater felles front med høyresida i Nederland og Østerrike, mot Emmanuel Macron og Angela Merkels forslag om et felles støttefond for kriserammede EU-land – et forslag som også innebar en sikring av euro som valuta. Møtet endte som et kompromiss med både lån og direkte støtte. Sistnevnte framstilles som historisk, men var snarere en helt nødvendig justering, slik at EUs hovedkurs kan fortsette. Dessuten rammes alle av koronakrisa.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Anders F. Breidlid

Jens Stol­ten­berg vil justere olje­fon­dets etikkråd til en ny tid. I realiteten skal vi slutte å spørre om hva som er rett, og gjøre det som lønner seg.

Trudi Henrydotter Eikrem

Kommentar frå eit tidsvitne.

Øystein Hetland

Politifolk fulgde grufulle ordre under andre verdskrig – også dei som ikkje var nazistar. Me må forstå dilemmaet motstands­rørsla stod i.