Gryr i norden

Først og fremst; lønn

Når velferden bygges ned, må fagbevegelsen opprettholde lønnsnivået.

Martin Klepke, redaktør for Arbetet
TUNGT: Kutt i arbeidsledighetstrygd og sykepenger er en katastrofe for mange svensker, skriver forfatteren. ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, 8KNUTLVAS@GMAIL.COM TUNGT: Kutt i arbeidsledighetstrygd og sykepenger er en katastrofe for mange svensker, skriver forfatteren. ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, 8KNUTLVAS@GMAIL.COM

Midt i ferien kom et notat fra svensk LO om utvikling av økonomisk ulikhet. Blant alle dystre tall finnes det faktisk noen veldig positive nyheter for den svenske arbeiderklassen. Og for den svenske fagbevegelsen. Notatet innledes riktignok med de i dag så velkjente og opprørende fakta for de lavtlønte: Ulikheten har økt i hele OECD, i Sverige nesten mest av alle. Det skyldes – litt brutalt uttrykt – at Vesten nå går over fra en økonomi som drives av industri til en økonomi som drives av kapitalplassering. Dermed har dagens kapitalister kunnet øke inntektsforskjellene gjennom økte kapitalinntekter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Gryr i norden

Ved kongens bord

Jeg møtte kong Harald første gang 23. juli 2011 på Sundvollen. Vi som overlevde terrorangrepet på Utøya, kjente det var sant da kongen sa han «følte med hver enkelt av oss». Senere var jeg så heldig å få møte kongen daglig som lakei i pensko og livré. De mange som har fått stå ved kongens bord, ikke få av dem fagutdannede servitører, vet hva det vil si å leve som en konge. Sannheten er at det både er høytidelig og ganske så alminnelig. Kong Harald var et ujålete menneske med humor og folkelighet.

Andreas Tharaldsen

Poenget med velferds­staten

De siste ukene har trygdeytelsene til en enslig sjubarnsmor i Fredrikstad skapt mye debatt, etter at ordføreren la fram tall på hvor mye enslige forsørgere med mange barn kan motta i utbetalinger fra Nav. Dessverre har debatten vært preget av naive og til tider hysteriske idealister med lettvinte budskap. Da er det nødvendig, som det noen ganger er i det offentlige ordskiftet, at mer ansvarlige og klartenkte realister bidrar med en virkelighetsorientering: Nei, det kan ikke alltid lønne seg å jobbe. At det alltid skal lønne seg å jobbe, er en barnslig fantasi som de som forfekter den bare må vokse ut av. De mener kanskje godt, men de misforstår poenget med velferdsstaten, noe som fører til mye forvirring. Velferdsstaten gir inntekt til de som ikke jobber. Noen synes dette er en veldig støtende tanke. Penger til de som ikke jobber? Men selv om det gjør noen ukomfortable, er dette poenget med velferdsstaten.

Espen Utne Landgraff

Hørt det før?

Iblant føler jeg at jeg lever i et parallellsamfunn. I sommer fikk jeg og mange, mange andre oppleve det store fotballfellesskapet under VM. For en fest det var! Det var til og med litt koselig å stå tett i tett på nattbussen hjem etter tapet mot England. Fotballen forener. Stort sett. Men doble standarder kommer vi ikke utenom.

Lone Lunemann Jørgensen