Gryr i norden

Først og fremst; lønn

Når velferden bygges ned, må fagbevegelsen opprettholde lønnsnivået.

Martin Klepke, redaktør for Arbetet
TUNGT: Kutt i arbeidsledighetstrygd og sykepenger er en katastrofe for mange svensker, skriver forfatteren. ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, 8KNUTLVAS@GMAIL.COM TUNGT: Kutt i arbeidsledighetstrygd og sykepenger er en katastrofe for mange svensker, skriver forfatteren. ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, 8KNUTLVAS@GMAIL.COM

Midt i ferien kom et notat fra svensk LO om utvikling av økonomisk ulikhet. Blant alle dystre tall finnes det faktisk noen veldig positive nyheter for den svenske arbeiderklassen. Og for den svenske fagbevegelsen. Notatet innledes riktignok med de i dag så velkjente og opprørende fakta for de lavtlønte: Ulikheten har økt i hele OECD, i Sverige nesten mest av alle. Det skyldes – litt brutalt uttrykt – at Vesten nå går over fra en økonomi som drives av industri til en økonomi som drives av kapitalplassering. Dermed har dagens kapitalister kunnet øke inntektsforskjellene gjennom økte kapitalinntekter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Gryr i norden

En viktig reise

I midten av oktober kjørte en buss mellom et titalls svenske gårder. Passasjerlisten var mildt sagt uvanlig: rundt femti personer, blant annet bygningsarbeidere fra Litauen og Ukraina, rengjøringsfolk fra Usbekistan, landbruksarbeidere fra Uganda, svenske fagforeningsfolk, journalister, fotografer og en tegner. Gruppen besøkte viktige gårder innen svensk matproduksjon, gårder som produserer melk, kjøtt og grønnsaker som man kjøper i vanlige matbutikker. Reisen ble arrangert av Sveriges mest uventede fagforening: Solidariska lantarbetare. Den består av migrantarbeidere fra ulike land som jobber i det svenske landbruket. Formålet med reisen var å komme i kontakt med flere arbeidere som bor isolert på gårdene. Konkret var målet å gi dem informasjon på deres eget språk om rettighetene de har i Sverige.

Emil Boss

Skift og turnus er samme sak

Det var en viktig tariffpolitisk seier da skiftarbeidere som jobber helkontinuerlig fikk gjennomslag for 33,6 timers arbeidsuke i 1987. Arbeidstidsforkortelsen kompenserer for belastningen ved å jobbe døgnet rundt, hele uka, året rundt. 40 år senere er det på tide at dette prinsippet også omfatter oss som jobber turnus og har 35,5-timersuke. Allerede i 1996 påpekte Likestillingsombudet at forskjellen i ukentlig arbeidstid innebar «en indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn» og derfor var ansett å være i strid med likestillingsloven. I helsetjenestene trengs det sykepleiere og helsefagarbeidere på jobb 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Søndager, jul, påske og i ferier. Pasientene trenger omsorg, behandling og sykepleie uavhengig av hvilken tid det er på døgnet. Mange steder er det like travelt klokka tre på natta og 1.

Gro Lillebø

Etter Credo

Restauranten har Credo flyttet inn hos Nasjonalbiblioteket. Det er en gylden mulighet til å formidle gastronomien i den norske kulturhistorien. Denne høsten gjør biblioteket nettopp det i møteserien Kokepunktet. Heidi Bjerkan, som tidligere har vært kjøkkensjef på Det kongelige hoff, har vært med på å utvikle det nynordiske kjøkkenet og satt mange små råvareprodusenter på kartet, med Credo i Trøndelag. Når Credo gjenåpnet med nytt personale i hovedstaden, tok det ikke Michelin-inspektørene lang tid å gi dem en stjerne. På Nasjonalbiblioteket er de ansatte nå så heldige å få lunsj laget av Michelin-kokker. I kantina på Nasjonalbiblioteket møtte Bjerkan to andre Michelin-kokker til panelsamtale: Bent Stiansen og Lars Erik Underthun. Blant publikum kjente jeg igjen flere fra Oslo Servitørenes Gesell- og stønadsfond.

Andreas Tharaldsen