Gryr i norden

Moderasjon

La de med mer enn åtte hundre tusen i lønn ta en for laget.

FREKT: Vi må ikke forvente økonomisk vekst, sier Stein Lier-Hansen (t.h.), som tjente to og en halv million i 2018. KlassekampenFREKT: Vi må ikke forvente økonomisk vekst, sier Stein Lier-Hansen (t.h.), som tjente to og en halv million i 2018. Klassekampen

Skal vi tro representanter for arbeidsgiverne, blir det lite eller ingenting på oss i det kommende lønnsoppgjøret. Vi må for all del ikke forvente oss noe økonomisk vekst. NHOs Stein Lier-Hansen åpnet fellesferien med å avfyre verbale skudd mot ansatte i offentlig sektor, som han mener burde bli færre, bruke flere hjelpemidler og arbeide mer effektivt. Ganske frekt å mene for en som tjente to og en halv million i 2018 og som neppe ville holdt ut tempoet på et gjennomsnittlig stort kommunalt sykehjem særlig lenge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Gryr i norden

Statlig dumping

Det du forteller, er selvfølgelig forferdelig. Og ulovlig. Hvor jobbet du? Ny søndag, nye historier. Blikkenslagere, malere, rengjørere, betongarbeidere. Lurt, undertrykt, behandlet som søppel. Nye saker registreres og sendes til fagforeningens forhandlere.

Plikten å si fra

Det er stillheten som er verst. Når ingen reagerer, eller ingen sier noe. Khadija Khalid skrev dette i Aftenposten 29. mai i et innlegg om rasisme hun har opplevd på jobb. Hun fortalte også om kollegaen sin som tok grep da hun ble utsatt for rasisme fra en pasient. Pasienten hadde gjort det klart at han ville ha en «norsk» lege. Kollegaen gikk til pasienten med et skjema for frivillig utskrivelse og gjorde det klart at 1.

Det uunnvær­lige

God omsorg forutsetter et minimum av relasjonskompetanse. Det situasjonsbaserte nærværet og den praktiske klokskapen som enkelte er imponerende kompetente til å utøve. Det som mennesker kan gi, gjennom sammen å skape rammer der en kan finne felles trygghet, likeverdighet og skape grunnlag for livsutfoldelse og rom for utvikling. Denne praktisk tilegnede dyktigheten har vært regnet som intellektuell dyd siden antikken. Ingen studiepoeng i verden kan utstyre oss med det gode skjønnet som kreves i barnehagene, på sjukehusene, i eldreomsorgen, i barnevernet eller i psykiatrien. Ikke fordi teoretisk kunnskap er overflødig, men fordi den praktiske menneskekunsten som holder verden sammen, må læres gjennom praksis. Omsorgsarbeidet er et arbeid som aldri blir ferdig, og som vi ikke greier å telle eller måle, kanskje mest fordi vi ikke verdsetter det nok og fordi måten vi beskriver dette finslige og helt grunnleggende nødvendige, blir fortrengt av de instrumentelle debattene om effektivitet, bemanningsnormer og økonomi. Vi kan måle, telle og bevise når vilkårene som skal til for å gi god omsorg mangler.