I god tro

Kjønn som tru

Me er vitne til ein transaktivisme med religionsliknande trekk.

GLOBAL OG OVERALT: Transaktivismen har blitt ein sexologisk-politisk, aggressiv rørsle, skriv Anne Kalvig. Her frå ein demonstrasjon mot innskrenkingar i rettigheiter for trans­personar i New York i 2018. FOTO: DREW ANGERER, GETTY/NTB SCANPIX Drew AngererGLOBAL OG OVERALT: Transaktivismen har blitt ein sexologisk-politisk, aggressiv rørsle, skriv Anne Kalvig. Her frå ein demonstrasjon mot innskrenkingar i rettigheiter for trans­personar i New York i 2018. FOTO: DREW ANGERER, GETTY/NTB SCANPIX Drew Angerer

Eg har ofte tatt til orde for at folk skal få lov til å ha og utøva sine magiske og religiøse syn, i eit Norge som sett tanke-, ytrings- og trusfridom høgt. Det har stort sett dreidd seg om at individ og grupper har presentert eit tilbod eller fellesskap for dei som måtte føla seg kalla. Nå for tida er me vitne til ei forflytning, både kva gjeld tanke- og ytringsfridom, og kva som skal reknast som tru eller vitskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

I god tro

Det er på tide å snakke høyt om hvilke tros­sam­funn staten skal støtte.

Islamister utnytter negative holdninger til homofile i vestlige innvand­rer­mil­jøer.

Hva slags samfunn har vi blitt når en ung kvinne må stå alene mot hatet?