Himmel og jord

Noen dødsfall dette året gir blaff av erindring. Som da Erik Tandberg gikk bort. Fram fra minneboka kom romfart og satellitter. Alt i tiåret før fjernsynssendingene med Tandberg var verdensrommet blitt fysisk og målbart. Det hadde alle gutter skjønt. Min klassekamerat skrev i minneboka mi i 1955 at vi kanskje møtes på månen om femti år. I oktober 1957 sto jeg ute på tunet kl. 04.51 og så en metallkule fare over himmelhvelvet. Sputnik kom til å endre jord og himmel. Min bestefar mølleren triumferte: – Nå har de vært der med satellitter og ikke funnet noen ting! Hans søster la litt spisst: – Det er rart en som skjønner så mye, ikke begriper noen ting. Er himmelen og evigheten uten tid, er den heller ikke noe sted, sa Adina.