DebattKraft

Fra en strømparia

Ole Øverland, utkant-Kragerø
KNUTE PÅ TRÅDEN: Ikke sjans til å få ladet en elbil hvis man bare får strøm nok til to og en halv oljefyr, skriver forfatteren. FOTO: NED ALLEY, NTB SCANPIX Ned AlleyKNUTE PÅ TRÅDEN: Ikke sjans til å få ladet en elbil hvis man bare får strøm nok til to og en halv oljefyr, skriver forfatteren. FOTO: NED ALLEY, NTB SCANPIX Ned Alley

I skyggen av det grønne skiftet og elektrifiseringen vokser det nå frem en strømparia i landet vårt; vi som ikke har strømkapasitet til å henge med på den grønne utviklingen. Vi som ikke har spenningskapasitet tilgjengelig til å kunne varme huset vårt med grønn strøm, lade elbiler eller ha induksjonsovn. Vi som ikke kan montere solceller og selge strøm tilbake til nettet, eller lagre den batteriløst til vinterbruk på solkonto. Hovedsikringen her i huset er kun 25 ampere, noe som gir en spenningskapasitet på 5750 watt, like mye som man pleier å sette på kursen til induksjonsovnen alene, eller litt mindre enn det man trenger til å holde tre oljeovner à 2000 watt gående.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Pisa

Lesekrisen angår oss alle

Ferske Pisa-tall ble fremlagt tirsdag 8. september: Norske elever presterer enda dårligere i sjokkundersøkelsen for fire år siden. Leseferdigheten deres svekkes år for år. Tallene er ikke abstrakte statistikker, vi kjenner alle barn bak disse tallene. «4 av 10 gutter kan ikke lese Ole Brumm for barn og unge», skriver en lektor i et innlegg. La det synke inn: En bok skrevet for de minste, er blitt uforståelig for fire av ti gutter i ungdomsskolealder.

Trond Vernegg, Trine Skei Grande og 1 andre
Historie

Litt mer om mopeder og AfD

Øyvind Strømmen analyserer valgseieren til det tyske ytre høyre-partiet AfD i Klassekampen 9. september, illustrert med en illustrasjon av en Simson-moped. Som mange vet bruker høyreradikale partier nostalgi som et virkemiddel i sin retorikk, som kulturell identitet, regionale tradisjoner og lokale tradisjoner. AfD spiller på lengsel etter det tradisjonelle Tyskland, og ikke overraskende slår dette budskapet gjennom i Sachsen-Anhalt med sin store arbeidsledighet. Denne nostalgien er ytterligere spisset ved såkalt «ostalgie», nemlig livet og kulturen i tidligere DDR. Simson er i så måte ett av symbolene i denne «ostalgien», og skal signalisere frihet, uavhengighet og individualitet. I tidligere DDR var det svært vanskelig, for ikke å si umulig, å skaffe seg bil, og derfor var moped et vanlig framkomstmiddel. Svært mange tyskere kjørte derfor rundt på en østtysk Simson.

Victor Øvregaard
Historie

Kommentar til Bøckman

I si høgst interessante orientering om kinesisk historieskriving og tidsoppfatning 7. september, kjem Harald Bøckman på eitt punkt i skade for å villeie lesaren. Han refererer til ein påstått marxistisk tradisjon som deler verdshistoria inn i ulike stadium, frå «primitivt samfunn gjennom slavesamfunn, kapitalisme, sosialisme til kommunisme». Bøckmans «skjema» er truleg eit utslag av det falske Stalin-dogmet som seier at alle land må gjennomgå alle dei stadia Marx opererer med. Men Bøckman har gløymt den produksjonsmåten som Marx plasserer Kina (og Russland) i, den asiatiske, som består i ei (despotisk) statsform som historisk oppstod på grunnlag av felleseigedom til jord og andre produksjonsmiddel. Den økonomiske bakgrunnen var gjerne behovet for store felles løft, så som vassleidningar. Bøckman har for så vidt rett i at Hegel og Marx såg på det kinesiske systemet som stagnerande, men det gjorde dei ikkje utan grunn. Dette innebar ikkje at ingenting skjedde i landet, men at økonomisk utvikling og skifte av dynasti og så vidare.

Jon Langdal