Kronikk

Naziflagg er en hatytring

Symbolbruken må ses i lys av bevegelsens øvrige propagandavirksomhet. Saken burde vært anket.

BØR OPPDRAS: De tre selverklærte «nasjonalsosialistene» bør pålegges samfunnstjeneste ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, skriver forfatteren. Her fra da de heiste naziflagget utenfor senteret i Kristiansand natt til 9. april 2018. FOTO: POLITIET BØR OPPDRAS: De tre selverklærte «nasjonalsosialistene» bør pålegges samfunnstjeneste ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, skriver forfatteren. Her fra da de heiste naziflagget utenfor senteret i Kristiansand natt til 9. april 2018. FOTO: POLITIET

Agder lagmannsretts frifinnelse (26. juni 2020) av tre nynazisters heising av naziflagg utenfor det tidligere Gestapo-hovedkvarteret i Kristiansand natt til invasjonsdagen 9. april i 2018, er en ny seier for Den nordiske motstandsbevegelsen. I 2017 marsjerte nynazistene i Kristiansands gater eskortert av politiet. Og nå dette. Lagmannsrettens uheldige oppmuntring til nynazistene burde blitt overprøvd av Høyesterett. Statsadvokaten burde anket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere sere­mo­niens politiske element – gjeste­lis­ta.

Både folk flest, pressen og justis­mi­nis­teren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.

Påstanden om at Norge bryter Svalbard­traktaten kan faktisk feire 75-års­ju­bi­leum i år.