En ikke uviktig del av jobben som kunstkritiker – eller hva man nå enn velger å kalle mine ynkelige rop etter oppmerksomhet – er å fortelle om det som skjer. Helt umulig, selvfølgelig, og særlig i disse dager av negasjon og fornektelse, men jeg gjør det likevel. Bli i ro, mitt plagede hjerte, bli i ro. Følg med nå, dette er noe av det viktigste som skjer: Kjell Erik Killi Olsen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
