DebattRasismeAnne Kristine F. Stene og Arjo van Genderen
Vi leste Solveig Aareskjolds spalte i Klassekampen til søndagsfrokosten 14. juni og lette så godt vi kunne etter spor av ironi. Ja, det er et skråblikk der, men vi kan ikke se at dette ikke er ment som det er skrevet. Da sitter vi igjen med en velment tekst som er nedlatende, eksotifiserende og ureflektert. Vi ble ikke fylt av skrikende harme, men ubehaget kom snikende.