Denne helga skulle jeg egentlig jobbet på årets første festival, Mablis i Stavanger. Det skulle vært startskuddet på en lang og innholdsrik festivaljobbesommer der jeg skulle tilbrakt store mengder tid med de beste kollegaene i verden, omgitt av glade festivalgjengere. For meg og mange med meg: selve meningen med sommeren.
Allerede abonnent? Logg inn
Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.
Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.
Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.