Festival 2021

2021: En festi­valo­dyssé

Om det en gang kommer en neste sommer: En magisk-realistisk fantasi rundt musikk- og festival-Norge om presis ett år.

Julie Forchhammer
SÅNN KAN DET GÅ: Kanskje det er slike Micrashell-drakter som blir livemusikkens redning, så vi kan rope og synge og herje, tett i tett i tett. Eller kanskje ikke. FOTO: PRODUCTION.CLUB/MICRASHELL SÅNN KAN DET GÅ: Kanskje det er slike Micrashell-drakter som blir livemusikkens redning, så vi kan rope og synge og herje, tett i tett i tett. Eller kanskje ikke. FOTO: PRODUCTION.CLUB/MICRASHELL

Går vi ett år tilbake i tid, fortoner situasjonen vi nå befinner oss i som science fiction. Da var den største bekymringen i festivalverdenen størrelsen på Karpes honorarer og hvordan vi skulle bli kvitt alle de der engangsglassene av plass. Åh, det var tider det! På denne dato i 2019, 15. juni altså, stod Madrugada på scenen under Piknik i Parken i Oslo. De spilte «Majesty», og tårene som trillet var så mange og så store at det ble permanente saltflekker på gresset i Sofienbergparken. God stemning.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Festival

Byen uten tidevann

Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.

Boks

Spenstige symfonier

Bohuslav Martinůs særegne neo­­­klassisisme bør inn på standardrepertoaret.

Kommentar

De uavhengige

For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.