Festival 2021

2021: En festi­valo­dyssé

Om det en gang kommer en neste sommer: En magisk-realistisk fantasi rundt musikk- og festival-Norge om presis ett år.

SÅNN KAN DET GÅ: Kanskje det er slike Micrashell-drakter som blir livemusikkens redning, så vi kan rope og synge og herje, tett i tett i tett. Eller kanskje ikke. FOTO: PRODUCTION.CLUB/MICRASHELL SÅNN KAN DET GÅ: Kanskje det er slike Micrashell-drakter som blir livemusikkens redning, så vi kan rope og synge og herje, tett i tett i tett. Eller kanskje ikke. FOTO: PRODUCTION.CLUB/MICRASHELL

Går vi ett år tilbake i tid, fortoner situasjonen vi nå befinner oss i som science fiction. Da var den største bekymringen i festivalverdenen størrelsen på Karpes honorarer og hvordan vi skulle bli kvitt alle de der engangsglassene av plass. Åh, det var tider det! På denne dato i 2019, 15. juni altså, stod Madrugada på scenen under Piknik i Parken i Oslo. De spilte «Majesty», og tårene som trillet var så mange og så store at det ble permanente saltflekker på gresset i Sofienbergparken. God stemning.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.