Kronikk

Kunsten å pynte på sannheten

Elitene ønsker at EU tar skrittet mot en føderalstat. Det er lite trolig, all den tid folk flest mener noe helt annet.

ELITEPROSJEKT: Tross løftene ble EU et kappløp mot bunnen, skriver forfatteren – og tredve år seinere turer EU-eliten fortsatt fram. Her vitser Frankrikes president Emmanuel Macron og hans kone Brigitte med Tysklands forbundskansler Angela Merkel i Biarritz. FOTO: FRANCOIS MORI, AFP/NTB SCANPIX FRANCOIS MORIELITEPROSJEKT: Tross løftene ble EU et kappløp mot bunnen, skriver forfatteren – og tredve år seinere turer EU-eliten fortsatt fram. Her vitser Frankrikes president Emmanuel Macron og hans kone Brigitte med Tysklands forbundskansler Angela Merkel i Biarritz. FOTO: FRANCOIS MORI, AFP/NTB SCANPIX FRANCOIS MORI

I Klassekampen 26. mai skriver Bjørgulv Braanen at EU kan være i ferd med å ta det endelige skrittet mot en føderalstat. Liknende vurderinger sirkulerer. Det er lite trolig. Elitene kjører sitt løp, folket vil noe annet. I 2017 viste en Yougov-måling knusende motstand mot Europas forente stater, høyeste ja-svar var 30 prosent, i Tyskland. Likevel viser Eurobarometer at seks av ti i EU støtter utviklingen. Og norsk ja-side bruker det som argument. Sveinung Rotevatn sier det i Dagsnytt atten og Fredrik Mellem i Europabevegelsen skriver i Klassekampen (19. februar): «oppslutningen om EU er overveldende stor. Den varierer her fra 70–90 prosent, og typisk er at motstanderne gjennomgående er mindre enn vet-ikke-gruppen.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Pappskilt har blitt symbolet på en ny protest­be­ve­gelse. Hvilken betydning får de for Ukrainas politiske fremtid?

Mens demo­kra­tene debatterer mili­tær­hjelp, er Israels krigs­for­bry­tel­ses­ma­ski­neri allerede klargjort for fremtiden.

De 22 EU-landene som kritiserer Spania nå, løser ingen Ceuta-krise. De utnytter den.