Mette Nord i Fagforbundet har i Klassekampen 8. juni fått det for seg at jeg – med flere – er ute etter offentlig sektor og de ansatte der. Bakgrunnen er at jeg har tatt til orde for at privat sektor må få fremtidig jobbvekst og skattevilkår som er til å leve med.
Allerede abonnent? Logg inn
Foran Potala-slottet i Lhasa har kinesiske myndigheter omskapt et stort område til en Tiananmen-liknende paradeplass for det kinesiske overherredømmet i Tibet. Den 21. august i år fant det sted et stort anlagt arrangement på plassen i anledning at det var seksti år siden Tibet i 1965 ble opprettet som en såkalt autonom region. På Tiananmenplassen i Beijing er det reist et monument som skildrer landets kamp mot kolonimaktene og Kommunistpartiets seier i 1949. På plassen i Lhasa er det reist et tilsvarende monument, som er ment å markere Tibets såkalte fredelige frigjøring i 1950. Den tradisjonelle tibetanske hæren hadde ikke mye å stille opp mot den kamperfarne hæren til kommunistene da den under Deng Xiaopings ledelse marsjerte inn i Tibet i 1950 og satte punktum for Tibet som de facto uavhengig stat, som de hadde vært siden keiserdømmets fall i 1911. I anledning jubileet dukket det opp nok en talende parallell til hvordan Tiananmenplassen blir rigget ved store anledninger som første mai og Folkerepublikkens nasjonaldag 1. oktober.
Harald BøckmanJeg ser at musiker Torgny Amdam i Klassekampen 23. desember ber NRK lytte til folket i spørsmålet om deltakelse i Eurovisjonen. Én av to mener Norge ikke bør delta. Hvilken halvdel av folket bør NRK lytte til? Og hvilken halvdel bør NRK ikke lytte til? Etter min mening bør NRK stå fast på sin nøytrale linje. Det er det beste. De som ikke vil se på, kan skru av TV-en.
Målfrid BrekkeHøyre vil innføre en norsk kulturkanon – en rangert liste over hva som skal regnes som «viktigst» i norsk kulturliv. Forslaget er hentet fra Fremskrittspartiets gamle idébank og treffer verken tiden vi lever i eller behovene i dagens kultursektor. Da Frp foreslo en kulturkanon i 2006, avviste Høyre det med et helt riktig argument: Det er umulig og ikke ønskelig å kåre de «beste» kunst- og kulturuttrykkene på objektivt grunnlag. Likevel løfter Høyre nå forslaget frem igjen, inspirert av Sverige – der kulturkanonen allerede har skapt mer splittelse enn stolthet. Når ikoniske kunstnere faller utenfor på grunn av tekniske avgrensninger, sier det mest om hvor trang og kunstig en slik ramme blir. Kultur mister ikke verdi fordi den tilhører et annet tiår. Å lage en kulturkanon er like meningsfullt som om Stortinget skulle rangert hvem som er verdens beste skiløper gjennom tidene, Petter Northug eller Johannes Høsflot Klæbo, (tilfeldigvis trøndere begge to). Kultur er levendeog mangfoldig.
Bente Estil