I en tid der utfordringene (for ikke å si «krisene» for ofte) står i kø, og sammenhengene blir stadig mer komplekse (grunnet slikt som teknologiutvikling og globalisering), trenger vi mer enn materiell beredskap, som smittevernutstyr, medisiner og mat. Vi trenger epistemologisk beredskap: kunnskap og tankemodeller som hjelper oss til å forstå og takle de situasjonene vi kastes ut i.
Hvor godt rustet vi er i møte med kriser, handler ikke bare om smittevernsutstyr, mat og klær.
Trenger vi egentlig filosofer?
