Kronikk

Et journalistisk lappverk

Hvorfor har norsk presse vært så tafatt med å følge pandemiens konsekvenser andre steder i verden?

GÅ I DYBDEN: Årsakene bak Belgias høye dødsrate er vanskelig å lese seg til fra en desk i Oslo, skriver Ragnar Skre – ett av mange eksempler på hvorfor man trenger norske journalister på plass i utlandet. Her en belgisk kvinne som protesterer mot «løgnen korona» og den midlertidige regjeringens tiltak. FOTO: FRANCOIS LENOIR, AP/NTB SCANPIX Francois LenoirGÅ I DYBDEN: Årsakene bak Belgias høye dødsrate er vanskelig å lese seg til fra en desk i Oslo, skriver Ragnar Skre – ett av mange eksempler på hvorfor man trenger norske journalister på plass i utlandet. Her en belgisk kvinne som protesterer mot «løgnen korona» og den midlertidige regjeringens tiltak. FOTO: FRANCOIS LENOIR, AP/NTB SCANPIX Francois Lenoir

Uka da Erna Solberg varslet starten på de strenge korona-tiltakene i Norge, sendte den lokale skolen her i Belgia ut et skriv til oss foreldre. De hadde tatt grep og innført egne regler for å hindre smitte, på et tidspunkt da en nølende regjering ennå ikke hadde stengt skolene og manglet en nasjonal strategi, mens mediene var fulle av illevarslende nyheter om koronasyke.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Alle snakker om guttene – men hva med jentene som faller utenfor?

Selv om første runde med grønn indu­stri­satsing gikk skeis, er behovet for omstilling større enn noen gang. Norge må ta grep om utvik­lingen.

Vi har bygget velferds­tje­nester som er avhengige av et fungerende bolig­marked. Når markedet svikter, svekkes også velferden.