Om du noen gang har sett Grigory Sokolov på scenen, så husker du hvordan han møter sitt publikum. Med avslappet ansikt, nærmest likegyldig i uttrykket, strekker han seg ikke så mye lenger enn til å la hodet falle et par grader for å ta imot applaus, før han forsvinner til krakken. Enset han oss lyttere? Noen rolle må vi jo ha, fordi når Sokolov har begynt å spille inn plater igjen, etter et mer enn to årtier langt opphold, gjør han det kun live og uten nevneverdig redigering etterpå.
Blir ett med flygelet
