Kulturtirsdag

Behovet for noen som ser

Er det noe denne våren har vist, så er det at kunsten behøver et publikum. Likevel har kunstlivet et komplisert forhold til sine gjester.

UVANLIG SYN: Den som har vandret mye i landets gallerier og museer, vil vite at salene ofte er folketomme. Men det finnes unntak: Her står folk i kø utenfor Nasjonalgalleriet i Oslo 13. januar i fjor, samme dag som museet stengte dørene for godt. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX Heiko JungeUVANLIG SYN: Den som har vandret mye i landets gallerier og museer, vil vite at salene ofte er folketomme. Men det finnes unntak: Her står folk i kø utenfor Nasjonalgalleriet i Oslo 13. januar i fjor, samme dag som museet stengte dørene for godt. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX Heiko Junge

Slutte å bekymre seg så mye for publikum og heller betrakte kunstinstitusjonen som et forskningsinstitutt. Prioritere «et publikum som er interessert i diskursivt arbeid, og som er villig til å bidra», noe som blir stadig vanskeligere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Over sofaen

I stua si kan hun betrakte Melgaard og Weidemann. Fra verandaen sin ser Unni Askeland alt.

Kulturuka

Kultur­krigen herjet på 1960-tallet også. Klimaks var utvilsomt saken om «Uten en tråd».

Bøker

Aschehoug skal selges, så årets hagefest kan fort bli den siste. Men sladder­his­to­riene vil leve videre.