Det sentrale spørsmålet i politisk økonomi er cui bono. Altså: Hvem tjener på det? Det spørsmålet er radikalt annerledes enn standard innfallsvinkel for dem som studerer økonomi. I økonomifaget angriper man først og fremst spørsmålet om størrelsen på kaka og lar det sentrale spørsmålet om delinga av den komme i andre rekke. Derfor er spørsmålet om frihandel eller ikke en «no-brainer» for en økonom. Frihandel øker effektiviteten, velstanden og det blir mer økonomisk vekst. I politisk økonomi er spørsmålet hvem som tjener på liberaliseringa. Hvem er det som sitter igjen med profitten, og hvilke jobber er det som blir borte?
I menyen av politiske valg serveres de rikeste gang på gang mest av kaka.
Cui bono?
