Kronikk

Idrettens svarte­kar­totek

Også innen idretten ble det etter krigen tatt et oppgjør med dem som hadde spilt på feil lag.

Matti Goksøyr, professor i historie, Norges idrettshøgskole
YDMYKENDE: Svikerne skulle under idrettsoppgjøret ydmykes, og det skulle dokumenteres – som da «idrettsfører» Egil Reichborn-Kjennerud (til venstre) ble satt til å feie likbilen på retterstedet Trandumskogen. FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK YDMYKENDE: Svikerne skulle under idrettsoppgjøret ydmykes, og det skulle dokumenteres – som da «idrettsfører» Egil Reichborn-Kjennerud (til venstre) ble satt til å feie likbilen på retterstedet Trandumskogen. FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK

Da den norske idrettsledelsen møttes igjen for første gang etter frigjøringen, hadde første sak overskriften «Svartekartotek over idrettssvikere». Formuleringen levnet liten tvil om hva det handlet om – etter fem år med naziokkupasjon skulle undertrykkere og kollaboratører endelig få betale for det de hadde vært med på.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Javid Abdelmoneim

Det største helse­pro­blemet i Palestina er den israelske ok­ku­pa­sjonen.

Silje Hjemdal

Venstre­si­den bør støtte Frps forslag om en kjønns­nøy­tral likestil­lingslov.

Alf Berg

VM-feberen har endelig sluppet taket. Det er på tide å rette blikket mot bakrommet.