For sju uker siden hadde vi kollegaen min og mannen hennes på middagsbesøk. Vi var «forsiktige» – ingen klemmer eller kyss på kinnet, men ellers var det som vanlig. Vi drakk champagne, spiste blinier (russiske bokhvetelapper). En hyggelig kveld som satte punktum for vårt normale sosiale liv inntil videre. Siden da har ingen utenom mannen min og jeg satt sin fot innenfor dørterskelen.
Virologi: Annika Luther har skrevet en drittroman for vår tid.
En ventet pandemi
