I god tro

Kulturarv til sals

Kva tid kan ein ta patent på spirituelle symbol?

VIKINGAR I HJARTET: Kven skal ha rett til å bruke omgrep som viking og heidning? Her mange sjølvoppnemnde vikingar på Up Helly Aa-festivalen i Lerwick på Shetlandsøyene. FOTO: ANDY BUCHANAN, AFP/NTB SCANPIX ANDY BUCHANANVIKINGAR I HJARTET: Kven skal ha rett til å bruke omgrep som viking og heidning? Her mange sjølvoppnemnde vikingar på Up Helly Aa-festivalen i Lerwick på Shetlandsøyene. FOTO: ANDY BUCHANAN, AFP/NTB SCANPIX ANDY BUCHANAN

På nyåret, før korona, blei to ulike patentsaker med kulturelt og spirituelt tilsnitt diskutert i offentlegheita. Sakene gjeld eigarskap til spirituelle symbol og kulturarv gjennom bruk av vår tids patentordningar: Kva tid er det legitimt å verna om eigne idear, produksjon og inntening, og kva tid må ein vedkjenna at noko høyrer til fellesskapet? Sakene – om høvesvis samisk og heidensk (norrøn) religion og identitet – er i det eine tilfellet avgjort, i det andre med uviss avslutning. Til liks med korona illustrerer dei grensetrekkingar og omsyn mellom individ og kollektiv, mellom einskildgrupper og globale fellesskap, forutan digitalisering av kommunikasjon og marknad.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

I god tro

Kan tripp­rap­porter utvide vår forståelse av tiden, virke­lig­heten og det å eksistere som menneske?

Religion og ideologi blir til skylapper i møte med sannheten om Israels folkemord i Palestina.

Den finnes en indre spenning i Pride. Det er den samme spenningen som folke­kir­ken alltid har stått i.