Vi har sett hvordan Den norske kirke og andre trossamfunn har endret praksis i disse koronatider. Trossamfunnene er med i kampen mot smittespredning. Dette er særlig utfordrende for dem fordi tro også omfatter ritualer. Ofte, om ikke alltid, er ritualer et kollektivt anliggende. Det handler om seremonier med et innhold som peker ut over seg selv og knytter de troende til det guddommelige. Derfor omfatter ritualet mange mennesker ved viktige hendelser i livet, ikke bare personen som står i «sentrum». For slike hendelser berører oss alle, som når et barn får navn, når overgangen fra barn til ung voksen markeres, når ekteskap inngås eller når noen dør.
Hva skjer med de religiøse ritualene når det kollektive aspektet forsvinner?
Solidaritet og smitte
