I god tro

Solidaritet og smitte

Hva skjer med de religiøse ritualene når det kollektive aspektet forsvinner?

DELTE SORGER: Etter sin mors begravelse, går et søskenpar gjennom Poble Nou-kirkegården i Barcelona lørdag 18. april. Hun døde av koronavirus. FOTO: EMILIO MORENATTI, AP/NTB SCANPIX Emilio MorenattiDELTE SORGER: Etter sin mors begravelse, går et søskenpar gjennom Poble Nou-kirkegården i Barcelona lørdag 18. april. Hun døde av koronavirus. FOTO: EMILIO MORENATTI, AP/NTB SCANPIX Emilio Morenatti

Vi har sett hvordan Den norske kirke og andre trossamfunn har endret praksis i disse koronatider. Trossamfunnene er med i kampen mot smittespredning. Dette er særlig utfordrende for dem fordi tro også omfatter ritualer. Ofte, om ikke alltid, er ritualer et kollektivt anliggende. Det handler om seremonier med et innhold som peker ut over seg selv og knytter de troende til det guddommelige. Derfor omfatter ritualet mange mennesker ved viktige hendelser i livet, ikke bare personen som står i «sentrum». For slike hendelser berører oss alle, som når et barn får navn, når overgangen fra barn til ung voksen markeres, når ekteskap inngås eller når noen dør.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

I god tro

For mange unge, skeive muslimer er ikke utford­ringen først og fremst teologisk

KrFs pukking på KRLE-faget tar visst aldri slutt.

Bestemte religiøse forestil­linger har bru­ta­lisert sionismen som politisk prosjekt.