Kronikk

Fire veier ut av krisa

For at koronakrisa skal føre til mer demokrati og rettferdighet, må venstresida på banen og vise vei.

VINN-VINN: Koronakrisa har aktualisert behovet for offentlig industribygging, skriver Mímir Kristjánsson. Her fra da Klassekampens sommerbåt besøkte Hadsel kommune i 2019, hvor ordfører Siv Dagny Aasvik og varaordfører Kurt Jensen så gevinstene ved kommunale investeringer sammen med oppdrettsgiganten Nordlaks i nytt induystriområde. FOTO: OLE MAGNUS RAPP VINN-VINN: Koronakrisa har aktualisert behovet for offentlig industribygging, skriver Mímir Kristjánsson. Her fra da Klassekampens sommerbåt besøkte Hadsel kommune i 2019, hvor ordfører Siv Dagny Aasvik og varaordfører Kurt Jensen så gevinstene ved kommunale investeringer sammen med oppdrettsgiganten Nordlaks i nytt induystriområde. FOTO: OLE MAGNUS RAPP

Det kommer en tid etter korona, det må jo det. Men det spørs om vi har så mye å glede oss til. Når pandemien kommer under kontroll, og den akutte koronakrisa glir over i en økonomisk depresjon, vil formaningene om samhold på tvers av parti- og klasseskiller bli blåst bort. Da diskuterer vi ikke lenger strategier for smittevern, men hvem som skal ta regninga. Biter arbeidsløsheten fast, får vi ikke samhold, men polarisering og potensielt store politiske omkalfatringer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Det er forskjell på formue: Mens likvide finans­formuer tryller frem kontanter over natten, tvinges eiere med bundet kapital til å selge til høyst­by­dende.

Hvorfor overser skatte­kom­mi­sjonen enkle avgifter som kan bidra til å regulere finans­sek­toren?

Meir presise tal om økonomiske ulikskapar vil styrkje det raudgrøne samar­beidet i neste valkamp.