Anmeldelse

Overflatens pris

Unyansert: Det er en tapt mulighet når Sofi Oksanen gir fra seg en så svak roman om eggdonasjon og kynisme.

BLOMSTRENDE: Sofi Oksanen skriver om fertilitetsindustrien i Ukraina. FOTO: TONI HÄRKÖNEN BLOMSTRENDE: Sofi Oksanen skriver om fertilitetsindustrien i Ukraina. FOTO: TONI HÄRKÖNEN

Sofi Oksanen

Hundeparken

Roman

Oversatt av Turid Farbregd

Forlaget Oktober 2020, 387 sider

Mot slutten av Sofi Oksanens nye roman «Hundeparken» innrømmer jeg-fortelleren, som har vært tungt involvert i den korrupte fertilitetsindustrien i Ukraina, at hun ikke kjenner Daria, denne kvinnen hun for flere år siden rekrutterte som eggdonor, og som nå – i en annen tid, på et annet sted – truer henne på livet. Fortelleren kjenner Darias kromosomanalyse og helseopplysninger, hva slags hobbyer hun har, og hvor hun kommer fra, men hun vet egentlig ikke hvem Daria er: «Hun var totalt fremmed for meg».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.