DebattSpania

«Sammen» gjennom dette?

HARDT RAMMET: På kort tid har Spania opplevd en rask økning i antall døde. Her fra en folketom begravelse av et koronaoffer i Madrid. FOTO: MANU FERNANDEZ, AP/NTB SCANPIX Manu FernandezHARDT RAMMET: På kort tid har Spania opplevd en rask økning i antall døde. Her fra en folketom begravelse av et koronaoffer i Madrid. FOTO: MANU FERNANDEZ, AP/NTB SCANPIX Manu Fernandez

Vi kommer ikke til å «komme oss ut av koronakrisen sammen», som spanske myndigheter og de nyliberale mediene stadig gjentar. Først og fremst fordi vi ikke lenger er et sosialt sammenhengende samfunn. På grunn av innstrammingspolitikken som ble ført i Spania under eurokrisen, og den svært ulike måten vi «kom oss ut» av den krisen på, er det nå 12,3 millioner mennesker som lever i vedvarende lavinntekt (26,1 prosent av befolkningen), 2,5 av dem i alvorlig fattigdom. 29,5 prosent av spanske barn lever i vedvarende lavinntektsfamilier.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.