Sommeren 1998 er den første jeg husker. Jeg var fem år, og familien tilbrakte tre måneder i den mellomstore franske byen Grenoble på grunn av min fars jobb. Innimellom barbielekene, måtte jeg forholde meg til de voksnes interesser. Og én ting jeg husker fra sommeren 1998 er at pappa og morfar dro for å se på Tour de France, da syklistene i 14. etappe syklet i mål i Grenoble. I forsøk på å vekke et snev av interesse hos undertegnede, introduserte pappa meg for den italienske syklisten Marco Pantani. Det ble raskt klart for meg at mannen ikledd rosa sykkelantrekk, bandana og tilnavnet «Piraten», ikke var noen vanlig idrettsutøver.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
