Kunst

Kropp som lerret, mat som maling

Det er såpass mye kropp i utstillingen «Versus 4» at det fort vil få markedsliberale tastaturtullinger til å klikke.

KAN VEKKE HARME: Det er ikke så mye kroppsvæsker i Hanna Fauskes bilder, men mye kropp og mye væsker, selv om de fleste ikke kommer fra kroppen, men appliseres på den. Her: «Fysen». FOTO: TRAFO KUNSTHALL KAN VEKKE HARME: Det er ikke så mye kroppsvæsker i Hanna Fauskes bilder, men mye kropp og mye væsker, selv om de fleste ikke kommer fra kroppen, men appliseres på den. Her: «Fysen». FOTO: TRAFO KUNSTHALL

Så var det dette med en armlengdes avstand mellom politikk og kunst. Alle var da enig i at det er et sunt prinsipp i et fungerende demokrati? Det er ikke meningen å være masete nå. At det til enhver tid er et segment i befolkningen som misbruker et eventyr av H.C. Andersen de verken har lest eller forstått riktig, for å si noe de tenker er treffende om kunst de ikke liker, er noe som faktisk hører et fungerende demokrati til. Det er litt på samme måte som at det bestandig vil være noen som ikke vil at demokratiet skal fungere i det hele tatt. Det er ikke noe å gjøre med.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kunst

Kunst

Monolithos

Veteranen Kristian Blystads ansikter og menneske- og dyrekropper er både rørende og i enhver forstand tunge.

Kunst

Matt Wonderwall Base A

Hos Veronica Lund ligger det fragmenterte allerede i metoden.

Kunst

Tyfon

Hvor skal man lokalisere det performative når såpass mye foregår i bekmørke? I «Tyfon» må plasseringen i tid og rom være en kalkulert del av helheten.