DebattKirkevalget

Hensynet til velgerne tilsier felles valg

Karl Øyvind Jordell, professor emeritus, UiO

Pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund har 9. mars kommentert min kronikk fra 3. mars. Han har ikke helt fått tak i mitt anliggende når han skriver at jeg ønsker å «hindre de konservative å få mer makt over Den norske kirke». Det jeg skrev, var at når statsråd Ropstad nå legger opp til en ny debatt i kirken om når og hvor kirkevalget skal finne sted, vil det «medføre at konservative grupper innen kirken, som ønsker minst mulig innflytelse fra velgerne, vil søke å styrke sin posisjon». Jeg er opptatt av velgerne, eller som Klassekampen fremhevet i sin ingress: Endringen «vil svekke innflytelsen til det jevne medlem i Kirken».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Fritt ord

Konti­nuitet og fornyelse

Stiftelser kan og skal ikke endre profil og retning bare «når det er alvorlig krise eller økonomisk tvang», slik Hilde Gunn Slottemo hevder i Klassekampen 17. desember. Stiftelser må hele tiden vurdere hvordan formålet de er forpliktet på best forvaltes i skiftende tider. 1) Det siste tiårets digitalisering og algoritmestyring av offentlighetene våre har dramatisk endret mulighetene for reelt fri meningsbrytning. 2) En rekke grupper av stemmer – unge, folk med minoritetsbakgrunn, bidrar for lite til vårt felles meningsmangfold, og mange blir skremt fra å delta. 3) Den dramatiske internasjonale situasjonen og sterkt autoritær politisk utvikling i land etter land har ødeleggende virkninger for fri journalistikk i Øst- og Sentral-Europa, som lenge har vært en satsing for oss. Utviklingen ute påvirker også oss, og vi må gjøre en innsats. Fritt Ord har alltid forandret seg, skritt for skritt, etter de største behovene, som Slottemos egen bok om vår historie viser. Det finnes mange stiftelser som ikke har åpne utlysninger, men er rent programstyrt. Det vil ikke vi være. Vi er stolte av at hvem som helst kan få finansiering fra Stiftelsen Fritt Ord på vår bredde av prioriterte områder.

Bård Vegar Solhjell og Knut Olav Åmås
Innvandringspolitikk

Hvilke merke­lap­per, Tonje Brenna?

Klassekampen har 17. desember et oppslag der SVs Marian ­Hussein argumenterer mot det SV (og mange andre) oppfatter som innstramming av Aps innvandrings­politikk. Man kan sjølsagt være enig eller uenig i Husseins ­beskrivelse og argumentasjon. Men avisas referat av svar fra Aps nestleder Tonje Brenna holder ikke mål. Der refereres Brenna på at SV «(…) ikke vil diskutere dette, men i stedet har behov for å dele ut merkelapper». Hussein diskuterer jo! Hvilke merkelapper er det Brenna viser til? Siden Klassekampen ikke ga seg til tid til å sjekke hva disse merkelappene var, og heller ikke Brenna viste til merkelappene i svaret, ber jeg om at enten avisa og/eller Tonje Brenna tar seg tid til å forklare Klassekampens lesere hvilke merkelapper Hussein har delt ut.

Tone Guldbrandsen
Sydney-massakren

Hvem holder hatet i live?

Massakren ved Hanukka-feiringen på Bondi Beach i Sydney var motivert av antisemittisme. Samtidig fortrenger det ensidige fokuset på antisemittisme i vår globale offentlighet den underliggende infrastrukturen som øker sannsynligheten for flere terrorangrep og massedrap. En infrastruktur som handler om mer enn trusler mot jøder. I tillegg har vi de som distraherer med vilje. Netanyahu-regjeringen og Israels støttespillere forsøker å utnytte massakren i Sydney til å undertrykke og stilne protester til støtte for palestinerne ved å male et bilde av hele bevegelsen som støttespillere for terrorisme. Som om Sydney-massakren på magisk vis skulle viske ut politikken for ødeleggelse, utsulting og drap som statsminister Netanyahu har vært pådriver for i Gaza-krigen. Etter massakren har Donald Trump skrevet under en presidentordre som utvider restriksjonene for å komme inn i USA til også å gjelde folk med palestinsk pass.

Eitay Mack