DebattKirkevalget

Hensynet til velgerne tilsier felles valg

Karl Øyvind Jordell, professor emeritus, UiO

Pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund har 9. mars kommentert min kronikk fra 3. mars. Han har ikke helt fått tak i mitt anliggende når han skriver at jeg ønsker å «hindre de konservative å få mer makt over Den norske kirke». Det jeg skrev, var at når statsråd Ropstad nå legger opp til en ny debatt i kirken om når og hvor kirkevalget skal finne sted, vil det «medføre at konservative grupper innen kirken, som ønsker minst mulig innflytelse fra velgerne, vil søke å styrke sin posisjon». Jeg er opptatt av velgerne, eller som Klassekampen fremhevet i sin ingress: Endringen «vil svekke innflytelsen til det jevne medlem i Kirken».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Skole

Skurdal og skolen

I lederartikkelen 22. januar gir Mari Skurdal en skjev fremstilling av hva jeg har gjort og står for i skolepolitikken. Hun skriver at norsk skole har vært preget av to trender siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Den ene er at vi gikk bort fra kunnskapsmål. Den andre er at vi «hasteinnførte» digitale enheter. «Dette passet fint i hop med høyresidas vektlegging av valgfrihet og nyttetenkning», skriver Skurdal og viser til at det var jeg, fra Høyre, som sto bak Kunnskapsløftet.

Kristin Clemet
Religion

Drøm og virke­lighet

Hva er virkelig? Så spør Jørg Arne Jørgensen i Klassekampen 22. januar. Han nevner som eksempel et tilsynetalende «overnaturlig» sammentreff: Carl Gustav Jung hadde besøk av en kvinnelig klient da angivelig «en skarabé (en sjelden bille og et sentralt symbol i egyptisk religion) flyvende inn vinduet idet han snakker med en klient om hennes drøm om en skarabé.» Billen som kom flyvende var nok ikke en skarabé, men en gullbasse. Den er vakkert metallgrønn eller gullglinsende eller bronsefarget. De kan ofte ligne mye på de grønne skarabésmykkene som er i handelen. Men gullbassene er avgjort ikke sjeldne, hverken i Sceits (hvor Jung befant seg) eller i Norge.

Pål Jensen
Iran

De dreper når ingen ser

Torsdag 8. januar ringte søsteren min fra Ahvaz. Hun fortalte at hun hadde vært ute i gatene sammen med min mor på 70 år, mine tanter og folk i alle aldre. Dette var ikke ungdom alene. Det var hele befolkningen. Regimet brukte tåregass.

Parichehr Taheri