DebattPapirløse

Stemme til de papirløse

ENGASJEMENT: Tidligere biskop Gunnar Stålsett ble før jul dømt for å ha gitt den «papirløse» Lula Tekle arbeid. Sammen arbeider de for papirløses rettigheter.Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix Håkon Mosvold LarsenENGASJEMENT: Tidligere biskop Gunnar Stålsett ble før jul dømt for å ha gitt den «papirløse» Lula Tekle arbeid. Sammen arbeider de for papirløses rettigheter.Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix Håkon Mosvold Larsen

I 2013 var Maria Amelieen av hovedappellantene i Trondheim. Hun er en russisk forfatter og journalist, men aller mest kjent for å ha gitt såkalte papirløse et ansikt. I 2020 er det jeg, Lula Tekle, som står her og kjenner på den samme håpløsheten. Maria Ameli var en modig kvinne med en sterk vilje. Hun ville leve et fritt og normalt liv. Den samme kampen, men også det samme livsmotet, deler jeg og mange andre papirløse kvinner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Stat og styring

Svar til Stø

Statsviter Eivind Stø (11. november) svarer mitt innlegg (4. november) om de moderne departementene. Han oppfatter «artikkelen som et forsvar for den snart 200 år gamle embetsmannsstaten». Jeg synes ikke det er en rimelig oppfatning av det jeg har skrevet. At departementene er hevet over politikken er ikke noe jeg har påstått. Rett og faglighet er andre former for politikk.

Mdg

MDG og fagbe­ve­gelsen, sammen mot ytre høyre

Det skjer noe farlig i europeisk politikk. Ytre høyre flytter grensene for hva som er akseptabelt, med mer moderate høyrepartier som haleheng. Utsagn som for få år siden ville blitt møtt med avsky, blir nå møtt med nikk og håndtrykk. I land etter land får høyreradikale partier makt og misbruker den til å innskrenke friheten og retten til å leve som man vil. Utviklingen i Sverige og Italia viser hvor raskt det kan gå. Retorikken mot minoriteter, fagforeninger og klimabevegelsen hardner til. I Norge ser vi de samme tendensene i Frp.

Krystallnatt-markering

Ikke alt kan re­la­ti­vi­seres bort

I sitt innlegg «Nei, NRK, jøder er ikke én homogen gruppe!» i gårsdagens Klassekampen skriver Tamar Ohana Goksøyr at det finnes mange jødiske stemmer, også blant dem som støtter Antirasistisk Senters Krystallnatt-markering. Det har hun helt rett i. Jøder er ikke en ensartet gruppe, og ingen bør fremstilles som det. Men det fritar ikke Antirasistisk Senter fra kritikk når de igjen gjør seg til forvaltere av et minne de samtidig undergraver. Kritikken handler ikke om retten til å demonstrere, men om troverdighet. Når senteret i sin rapport "Antipalestinsk rasisme" lar Israel bli omtalt som «den sionistiske kolonien i Palestina» og beskriver sionisme som rasisme, viser det et historieløst paradoks. For å forstå hvorfor dette vekker reaksjoner, må man forstå hvor staten Israel faktisk har sitt opphav. Krystallnatten kom ikke ut av ingenting.