DebattPapirløse

Stemme til de papirløse

ENGASJEMENT: Tidligere biskop Gunnar Stålsett ble før jul dømt for å ha gitt den «papirløse» Lula Tekle arbeid. Sammen arbeider de for papirløses rettigheter.Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix Håkon Mosvold LarsenENGASJEMENT: Tidligere biskop Gunnar Stålsett ble før jul dømt for å ha gitt den «papirløse» Lula Tekle arbeid. Sammen arbeider de for papirløses rettigheter.Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix Håkon Mosvold Larsen

I 2013 var Maria Amelieen av hovedappellantene i Trondheim. Hun er en russisk forfatter og journalist, men aller mest kjent for å ha gitt såkalte papirløse et ansikt. I 2020 er det jeg, Lula Tekle, som står her og kjenner på den samme håpløsheten. Maria Ameli var en modig kvinne med en sterk vilje. Hun ville leve et fritt og normalt liv. Den samme kampen, men også det samme livsmotet, deler jeg og mange andre papirløse kvinner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Språk

KI og syndfloden

Advokat Geir Kjell Andersland hadde innlegg under tittelen «Opphavsrett» den 5. oktober og nemnde ’syndfloden’ i samband med eit sitat av Marx. ‘Syndfloden’ har vore ordet i våre danske biblar (1 Mos, kapittel 7) like sidan 1500-talet. Danskane mistolka den gongen Luther sitt tyske ordval ‘Sintfluot’. For dét er eit ord som tyder ’storflaum’ og slektar på vårt norske ’silregn’; sterkt og langvarig regn. Luther gjorde rett. Så no står ordet ’storflaum’ i forteljinga om Noah, i vår nye bibelomsetjing frå 2011. Bibelomsetjing var, er og blir menneskeverk.

Førdefjorden

En kommentar til Nordic Mining

I helga hadde Klassekampen et intervju med styreleder i Nordic Mining, Kjell Roland, om hans syn på Førdefjord-saken. Vi i Natur og Ungdom har noen ting vi vil si. 1. Påstanden om at NU og Naturvernforbundet er irrasjonelle aktører som har forfulgt saken uten å lytte til argumenter er bak mål. Vi har hatt veldokumenterte begrunnelser for hvorfor tillatelsene til gruveprosjektet ikke har vært gyldige. Vi har vunnet med disse argumentene i Lagmannsretten og Høyesteretten og fått medhold i Efta-domstolen. Og det var staten, ikke miljøorganisasjonene, som anket til Høyesterett etter tapet i lagmannsretten. 2.

Slankesprøyter

Et innlegg med bindinger?

I Klassekampen 29. september argumenterer leder av Landsforeningen for overvektige, Mari-Mette Graff, for offentlig finansiering av fedmemedisiner. Saken handler i praksis om Novo Nordisks slankesprøyte Wegovy, som er den medisinen Direktoratet for medisinske produkter nå har metodevurdert og funnet kostnadseffektiv. Men siden pasientgruppen er stor og kostnaden høy, må saken behandles politisk på Stortinget. Produsenten Novo Nordisk har en åpenbar økonomisk interesse i at fellesskapet finansierer Wegovy. Selskapet har lenge jobbet aktivt med å bygge sin merkevare i det norske markedet, og kjører jevnlig annonsekampanjer i sosiale medier der de oppfordrer overvektige nordmenn til å snakke med legen om vekt. De har betalt ut over 25 millioner kroner til helsepersonell de siste tre årene, og er den legemiddelprodusenten i Norge som bruker mest penger på denne formen for påvirkning. Innleggsforfatter Graff har selv mottatt honorarer fra selskapet, og gitt den politiske konteksten synes jeg det utgjør en interessekonflikt som Klassekampens lesere burde ha blitt informert om. Videre viser Graff til funn fra Kantar-rapporten «En større samtale». Det vektstigmaet rapporten beskriver, er utvilsomt både reelt og skadelig.