DebattPapirløse

Stemme til de papirløse

ENGASJEMENT: Tidligere biskop Gunnar Stålsett ble før jul dømt for å ha gitt den «papirløse» Lula Tekle arbeid. Sammen arbeider de for papirløses rettigheter.Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix Håkon Mosvold LarsenENGASJEMENT: Tidligere biskop Gunnar Stålsett ble før jul dømt for å ha gitt den «papirløse» Lula Tekle arbeid. Sammen arbeider de for papirløses rettigheter.Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix Håkon Mosvold Larsen

I 2013 var Maria Amelieen av hovedappellantene i Trondheim. Hun er en russisk forfatter og journalist, men aller mest kjent for å ha gitt såkalte papirløse et ansikt. I 2020 er det jeg, Lula Tekle, som står her og kjenner på den samme håpløsheten. Maria Ameli var en modig kvinne med en sterk vilje. Hun ville leve et fritt og normalt liv. Den samme kampen, men også det samme livsmotet, deler jeg og mange andre papirløse kvinner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Økonomi

Forde­lings­po­li­tikken

I Klassekampen 19. mars støtter Bjørgulv Braanen forslaget om å halvere momsen på mat og drikke. Han mener Jens Stoltenbergs argumenter mot forslaget strider mot den sosialdemokratiske ideen om universelle velferdsytelser. Universelle velferdsytelser handler om utgiftssiden i budsjettet. Momsen handler om inntektssiden. Det er to forskjellige ting som Braanen blander sammen. Momsen er en av statens aller viktigste inntektskilder, og lavere inntekt fra moms betyr derfor mindre penger til velferd. At velferdsgoder ikke behovsprøves, men deles ut til alle uavhengig av inntekt, betyr ikke at vi skal gi opp å bruke skatter og avgifter til sosial utjevning. Jeg forstår at folk er urolige for økende priser som følge av krigen i Midtøsten. Det er for tidlig å konkludere hvordan krigen vil utvikle seg, men regjeringen utelukker ikke å vurdere tiltak i budsjettet. Halvering av moms på mat og drikke er ikke et særlig treffsikkert virkemiddel.

Statens kunstnerstipend

Oligarkene i Arbei­der­par­tiet gir faen i norske kunstnere

I sammenheng med at listene for Statens kunststipend er lagt ut, skriver Ingerid Jordal, «Noregs ærligaste og mest kokforbanna fotograf», i Klassekampen 20. mars at kunstnerstipend ødelegger for kunstnere. Hun har en MA i fotografi fra University of Westminster og har etter tjue års virke ikke mottatt et eneste stipend. Jordal påpeker at juryeringen er hemmelig og at medlemmene derfor er frie til å fordele etter trynefaktor uten konsekvenser. Jeg satt for noen år tilbake i stipendkomiteen for komponister foreslått av årsmøtet i Norsk komponistforening. Det dreier seg i stor grad om hestehandel pakket inn som faglige vurderinger. Statens kunstnerstipend delte ut 490,9 millioner i år.

Klimaaktivisme

Politisk økoglede

Anne Klenge svarer i fredagens avis på min artikkel om «økoglede» (24. mars). Jeg er enig med henne i nesten alt. Men ikke i at økoglede – altså gleden over tilhørighet og kjærlighet til naturen – skulle være depolitisering og individualisering av et systemproblem. Jeg har vært igjennom denne debatten tidligere: ligger ansvaret på det personlige eller politiske planet? Handler det om makt eller moral? Som om det bare er en motsetning. Min erfaring er at de som kjenner på det personlige, ofte engasjerer seg politisk.