9- mars får NHO-direktøren, DNB-sjefen og en bedriftseier stå uimotsagt i Klassekampen som vitner for påstanden om at formuesskatten er «svært urettferdig». Det er, med all respekt å melde, oppspinn. Rapporter har slått fast at formuende enkeltpersoner som må ta ut utbytte av firmaet eller låne penger i banken for å betale formuesskatt av sine verdier er et helt marginalt fenomen.
Allerede abonnent? Logg inn
Som sekretariat for Billedkunstnernes stipendkomité må Norske Billedkunstnere (NBK) tilbakevise påstander fra Ingerid Jordal i Klassekampen 20. mars om kameraderi og ønskelig hemmelighold av begrunnelser for avslag. Debatten om stipendene er viktig, men den må bygge på hvordan systemet faktisk fungerer – ikke på antakelser om et lukket nettverk. Stipendordningen for billedkunstnere baserer seg på fagfellevurdering. Profesjonelle kunstnere vurderer andre kunstnere, fordi kvalitet vurderes best av dem med relevant kompetanse. Vi er samtidig klar over at kunstfeltet i Norge er lite, og at mange kjenner hverandre. Derfor er habilitet en sentral del av komiteenes arbeid. Medlemmer av stipendkomiteene fratrer behandlingen dersom de har nære faglige eller personlige relasjoner til en søker.
Geir Egil BergjordEn lærer gir en elev en klem. En sykepleier setter seg ned og lytter litt ekstra. En helsefagarbeider tilbyr dusj på en søndag, selv om vedtaket sier mandag. Det som tidligere ble sett på som omsorg, kan i dag utløse avviksmelding eller påtale. Omsorg, som hjelpekunst, bør være fundamentet i helsevesenet, skolen, barnevernet og eldreomsorgen. Det handler ikke bare om å utføre oppgaver, men om å møte mennesker – med faglig kompetanse, dømmekraft og nærvær. Men det har skjedd noe med måten vi organiserer omsorg på. Offentlig sektor styres i økende grad etter målinger, effektivitet og kontroll. Oppgaver defineres.
Siv Fladsrud Magnussen og Mette SønderskovDet blir for dumt når forsvarsminister Tore O. Sandvik ikke kan svare Stortinget om Etterretningstjenesten bidrar til amerikansk krigføring i Iran, direkte eller indirekte, etter skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV). Tore Sandvik skrev i sitt svar at «offentlighet om konkrete sider med etterretningssamarbeid med andre land kan skade tillitsforholdet i forhold til andre land.» Men det er jo en indirekte bekreftelse på at Etterretningstjenesten bidrar i amerikansk krigføring i Iran. Hadde Etterretningstjenesten ikke støttet krigføringen, kunne Sandvik avvist at Etterretningstjenesten er involvert. Andre ganger er det ikke så viktig med hemmelighold. I februar opplyste Jonas Gahr Støre i Stortinget at samarbeidet med USA om overvåking av atomvåpen på Kolahalvøya er forsterket det siste året. Her får altså Stortinget og offentligheten opplysninger om konkrete sider ved et etterretningssamarbeid med et annet land – i dette tilfellet også USA. Det kan virke som om spørsmålet om det skal være hemmelighold om Etterretningstjenestens samarbeid med andre land eller ikke, avhenger om det er tjenlig politisk eller ei. Som kjent skal Norge offisielt ikke ha noe med Iran-krigen å gjøre. Naturligvis har Etterretningstjenesten en kobling til amerikansk krigføring i Iran, som i tidligere kriger i Midtøsten, for eksempel i Gulfkrigen i 1990–1991.
Bård Wormdal