Før festivalen

Sprek 20-åring

Stadig aktuell: Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.

TO UTVALGTE: Norske Barokkanerne og det tsjekkiske vokalensemblet Cappella Mariana. FOTO: BAROKKANERNE/PETR TOMAIDES TO UTVALGTE: Norske Barokkanerne og det tsjekkiske vokalensemblet Cappella Mariana. FOTO: BAROKKANERNE/PETR TOMAIDES

20 år er gått siden Bente Johnsrud tok initiativ til Kirkemusikkfestivalen. Hun er fremdeles leder og hennes navn er like grunnleggende knyttet til festivalen som C-dur er for tonalitet. Ideen var å vise «publikum, tilreisende, og etter hvert et stadig større internasjonalt publikum, hvilken utrolig skatt som ligger i den kirkemusikalske kanon.» Og når gjestende musikere heter Jordi Savall, Accademia Bizantina, Nigel Short og Hagenkvartetten, da trenger vi neppe noen som helst adjektiver for å stadfeste festivalens suverenitet. Personlig er jeg aller mest glad for at festivalen er blitt et vesentlig forum for tolkning av tidligmusikk, med besøk av større ensembler som de nevnte Accademia Bizantina og Savalls ensemble Hespèrion XXI, og plass for norske musikere som Barokkanerne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.