Før festivalen

Sprek 20-åring

Stadig aktuell: Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.

TO UTVALGTE: Norske Barokkanerne og det tsjekkiske vokalensemblet Cappella Mariana. FOTO: BAROKKANERNE/PETR TOMAIDES TO UTVALGTE: Norske Barokkanerne og det tsjekkiske vokalensemblet Cappella Mariana. FOTO: BAROKKANERNE/PETR TOMAIDES

20 år er gått siden Bente Johnsrud tok initiativ til Kirkemusikkfestivalen. Hun er fremdeles leder og hennes navn er like grunnleggende knyttet til festivalen som C-dur er for tonalitet. Ideen var å vise «publikum, tilreisende, og etter hvert et stadig større internasjonalt publikum, hvilken utrolig skatt som ligger i den kirkemusikalske kanon.» Og når gjestende musikere heter Jordi Savall, Accademia Bizantina, Nigel Short og Hagenkvartetten, da trenger vi neppe noen som helst adjektiver for å stadfeste festivalens suverenitet. Personlig er jeg aller mest glad for at festivalen er blitt et vesentlig forum for tolkning av tidligmusikk, med besøk av større ensembler som de nevnte Accademia Bizantina og Savalls ensemble Hespèrion XXI, og plass for norske musikere som Barokkanerne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.