Album

På hjemlige trakter

Egil Baumann
MED VERDEN SOM SCENE: Men det er i Valdres at Eldbjørg Hemsing har sitt feste. FOTO: NIKOLAJ LUND MED VERDEN SOM SCENE: Men det er i Valdres at Eldbjørg Hemsing har sitt feste. FOTO: NIKOLAJ LUND

«Grieg: The Violin Sonatas»

Eldbjørg Hemsing, Simon Trpčeski

BIS Records

Eldbjørg Hemsing har valgt sitt repertoar med omhu på sine utgivelser på det svenske selskapet BIS. Først ute var Hjalmar Borgstrøms fiolinkonsert satt opp imot Sjostakovitsj’ første. Så fulgte Dvoráks fiolinkonsert koplet med Josef Suks Fantasi for fiolin og orkester. Deretter kom to konserter av Tan Dun der konserten «Fire Ritual» var skrevet til henne. Er det en slags tråd her? Går det an å presse dette valget av repertoar inn i en slags nasjonalromantisk ramme, litt sleivete sagt? Altså musikk som på en eller annen måte framhever det nasjonale? Eller faller jeg da for Hemsings framstilling av seg selv som en forsinket nasjonalromantiker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Album

Hen Ogledd

Discom­bo­bu­lated

Hvorfor Trumps nye, hemmelige våpen – The Discombobulator – heter omtrent det samme som dette albumet til britisk folkrocks fremste politiske avantgarde-raringer, er veldig forvirrende. Men så betyr vel discombobulated rett og slett «forvirra», perfekt for denne post-truth world som Hen Ogledd synger om. Dawn Bothwell, Rhodri Davies, Richard Dawson og Sally Pilkington høres ikke ut som noen andre. De lar låtene spenne fra ett minutt til tjue, romme finsk og walisisk, flerstemt sang og endimensjonal rapping. De er umulige å få grep om, noe som er litt av poenget. Samtidig er «Scales Will Fall» dritfin på ordentlig.

Raül Refree & Niño de Elche

Cru+es

Raül Refree har et makeløst godt grep om tradisjonsmusikk.

Megan Moroney

Cloud 9

Skinnet bedrar, og det gjør menn og, ifølge Megan Moroney.