«Grieg: The Violin Sonatas»
Eldbjørg Hemsing, Simon Trpčeski
BIS Records
Eldbjørg Hemsing har valgt sitt repertoar med omhu på sine utgivelser på det svenske selskapet BIS. Først ute var Hjalmar Borgstrøms fiolinkonsert satt opp imot Sjostakovitsj’ første. Så fulgte Dvoráks fiolinkonsert koplet med Josef Suks Fantasi for fiolin og orkester. Deretter kom to konserter av Tan Dun der konserten «Fire Ritual» var skrevet til henne. Er det en slags tråd her? Går det an å presse dette valget av repertoar inn i en slags nasjonalromantisk ramme, litt sleivete sagt? Altså musikk som på en eller annen måte framhever det nasjonale? Eller faller jeg da for Hemsings framstilling av seg selv som en forsinket nasjonalromantiker.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
