For mange år siden, jeg må ha vært en ung tenåring, satt jeg på rommet mitt og leste en hjerteskjærende historie om ulykkelig og håpløs kjærlighet som rørte meg til tårer. Fortellingen handlet om to elskere som dør på tragisk vis. Den ene – han – er dødsåret og venter på sin elskede, men får feilaktig beskjed om at hun ikke kommer til ham, mens hun forter seg alt hun kan til ham, bare for å komme akkurat for sent. Dermed faller hun om ved synet av sin elskedes livløse kropp, og dør ved hans side.
Den franske og islandske versjonen av «Tristan og Isolde» legger ulik vekt på indre smerte og følelser.
Den evige kjærligheten
