Ved veis ende

Den andre Alf

Alf Cranner (1936–2020): Visesanger med egen ro og et rosemalt sound.

CRANNER: «Det är motiverat att anse honom som sin tids fader för den norska viskonsten», heter det i et sitat fra Evert Taubes Minnesfond anno 1994. FOTO: ODD H. ANTHONSEN/NORSK FOLKEMUSEUM CRANNER: «Det är motiverat att anse honom som sin tids fader för den norska viskonsten», heter det i et sitat fra Evert Taubes Minnesfond anno 1994. FOTO: ODD H. ANTHONSEN/NORSK FOLKEMUSEUM

Sist uke kom nyheten om at Alf Cranner var død, 83 år gammel. Det skjedde midt i en sen, kunstnerisk blomstringstid, der han igjen skulle stått på scenen med Knut Reiersrud og hans band. Så sent som i fjor kom det godt mottatte albumet «Presang», der den varme og direkte stemmen hadde holdt seg overraskende godt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Bassmys­te­riet

I påsken var jeg på kinopremiere i London, og så årets mest sjarmerende og nerdete påskekrim. Hvor ingen blir drept eller skadet. Noen husker kanskje da den parkerte tilhengeren til musiker Sol Heilo ble stjålet i forfjor, med alle musikkinstrumentene hennes? Omtrent det samme skjedde med Paul McCartney i 1972, da noen brøt seg inn i en parkert varebil tilhørende roadien hans. Sol fikk heldigvis alt tilbake etter noen uker. Paul måtte vente i 51 år. Mens Sol ble frastjålet en hel instrumentsamling, mistet Paul bare en bass. Imidlertid var bassen et av de mest berømte og betydningsfulle musikkinstrumenter i det 20.

Konsert

Forandring fryder

For Big Thief er bevegelse motivasjon nok.

Konsert

For format

Daniel Lopatin inntok museet og museet inntok ham.