Badet mitt har stått uferdig i nesten to år. Det er fullt av malingsbokser og unnskyldninger for hvorfor det aldri blir ferdig. En morgen setter jeg meg ned ved kjøkkenbordet for å ta et endelig fargevalg. Blikket faller på en avis. Førstesiden tar for seg tilstanden til flyktningene i Hellas. Jeg ser vekk og kjenner et blaff av skam.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn