Kronikk

Kan vi få et fiskeforlik?

Debatten om beskatning av oppdrettssektoren står i stampe. En arealavgift er den beste løsningen.

Bjørn Hersoug, professor emeritus ved NFH, UiT og seniorforsker ved Nofima
PÅ VENT: Det er særlig havbrukskommunene som vil ta skade dersom Stortinget velger å atter utsette forliket om grunnrentebeskatning, skriver forfatteren. Her fra Alta, Norges fjerde største oppdrettskommune. FOTO: OLE MAGNUS RAPP Ole Magnus RappPÅ VENT: Det er særlig havbrukskommunene som vil ta skade dersom Stortinget velger å atter utsette forliket om grunnrentebeskatning, skriver forfatteren. Her fra Alta, Norges fjerde største oppdrettskommune. FOTO: OLE MAGNUS RAPP Ole Magnus Rapp

I mer enn ti år har man diskutert hvordan havbruksnæringen kan gi mer tilbake til de kommunene som legger til rette for oppdrett. Da Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK) ble etablert i 2009, var dette en hovedsak for alle kystkommunene som var involvert. Lenge var det en debatt for de innvidde, med relativt klare fronter; oppdrettskommunene ville ha en arealavgift, og oppdretternes foreninger, Sjømat Norge, Sjømatbedriftene (NSL) og Norsk industri, ville ikke ha noen særbeskatning på oppdrett.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Johan Brand

Det er forskjell på formue: Mens likvide finans­formuer tryller frem kontanter over natten, tvinges eiere med bundet kapital til å selge til høyst­by­dende.

Hans Morten Haugen

Hvorfor overser skatte­kom­mi­sjonen enkle avgifter som kan bidra til å regulere finans­sek­toren?

Trine Østereng

Meir presise tal om økonomiske ulikskapar vil styrkje det raudgrøne samar­beidet i neste valkamp.