Kronikk

Kan vi få et fiskeforlik?

Debatten om beskatning av oppdrettssektoren står i stampe. En arealavgift er den beste løsningen.

PÅ VENT: Det er særlig havbrukskommunene som vil ta skade dersom Stortinget velger å atter utsette forliket om grunnrentebeskatning, skriver forfatteren. Her fra Alta, Norges fjerde største oppdrettskommune. FOTO: OLE MAGNUS RAPP Ole Magnus RappPÅ VENT: Det er særlig havbrukskommunene som vil ta skade dersom Stortinget velger å atter utsette forliket om grunnrentebeskatning, skriver forfatteren. Her fra Alta, Norges fjerde største oppdrettskommune. FOTO: OLE MAGNUS RAPP Ole Magnus Rapp

I mer enn ti år har man diskutert hvordan havbruksnæringen kan gi mer tilbake til de kommunene som legger til rette for oppdrett. Da Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK) ble etablert i 2009, var dette en hovedsak for alle kystkommunene som var involvert. Lenge var det en debatt for de innvidde, med relativt klare fronter; oppdrettskommunene ville ha en arealavgift, og oppdretternes foreninger, Sjømat Norge, Sjømatbedriftene (NSL) og Norsk industri, ville ikke ha noen særbeskatning på oppdrett.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

De siste uten­lands­ke inves­to­rene trekker seg nå ut av det kon­kurs­boet Cuba er blitt. Ameri­ka­nerne plyndrer restene.

Et KI-våpen har trolig drept sivile i krig. Hva kan lille Norge gjøre med det? En god del, om vi vil.

Kunnskaps­ni­vået er på vei ned i skolen. Det er et resultat av en tera­peutisk pedagogikk som setter elevens følelser i sentrum.