Naturligvis

Når havet stiger

Kan vi ikke bare la kloden varme opp litt, og betale oss ut av uføret?

EKSTREME LØSNINGER: Oosterscheldekering-barrieren, som sto ferdig i 1986, skal beskytte Nederland mot oversvømmelse. Nå foreslår forskere å bygge en demning rundt hele Nordsjøen. FOTO: BAS CZERWINSKI, AFP/NTB SCANPIX BAS CZERWINSKIEKSTREME LØSNINGER: Oosterscheldekering-barrieren, som sto ferdig i 1986, skal beskytte Nederland mot oversvømmelse. Nå foreslår forskere å bygge en demning rundt hele Nordsjøen. FOTO: BAS CZERWINSKI, AFP/NTB SCANPIX BAS CZERWINSKI

De nylige skogbrannene i Australia, som har vært ødeleggende for mennesker og dyr, fulgte etter rekordtørke og en sommer med usedvanlig høye temperaturer. Likevel nekter Scott Morrisson, Australias statsminister, for at det å få ned landets utslipp ville ha noe som helst effekt på klimaet. Dette mens landet er verdens største kulleksportør. Gevinsten man henter ut på kort sikt, er med andre ord viktigere for Morrisson enn planetens framtid. De materielle skadene fra brannene, som beløper seg til titalls milliarder, kan man tydeligvis ta seg råd til.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Naturligvis

Ekstremvær og klima­end­ringer håndteres fortsatt som enkelt­hen­delser – ikke som en struk­tu­rell risiko.

De ekstreme tempe­ra­tu­rene er en påminnelse om hva vi har i vente.

Mens vi utvikler stadig mer avansert kar­bon­fangst, finnes det en urgammel teknologi som allerede gjør jobben.