Kamara løfter hånden. Hun vinker. Blikket er vendt mot en høyere pophimmel når hun sier «Ha det, Bergen. Vi sees aldri igjen!» Så ler hun. En latter som skal synge bestemt over kafébordet på Grünerløkka, og som blir med mens vi tusler over Schous plass, og deretter bort til Akerselva og inn på Blå. Scenen der hun gjorde sin første solokonsert, på Øyafestivalens Camp Indie i fjor, og scenen som hun nå skal innta igjen under Bylarm.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
