Intervju

Med pop som purpose

Definisjonen av ekstrovert: I starten googlet Kamara guider til musikkbransjen og tok frimodig kontakt med de rette folka.

TIDEN ER INNE: Allerede som 16-åring så Kamara på seg selv som en artist. Samtidig skjønte hun at man må ta seg tid, for å bli klar nok. Helgas Bylarm er så riktig som det kan bli. Hanne Marie Lenth SolbøTIDEN ER INNE: Allerede som 16-åring så Kamara på seg selv som en artist. Samtidig skjønte hun at man må ta seg tid, for å bli klar nok. Helgas Bylarm er så riktig som det kan bli. Hanne Marie Lenth Solbø

Kamara løfter hånden. Hun vinker. Blikket er vendt mot en høyere pophimmel når hun sier «Ha det, Bergen. Vi sees aldri igjen!» Så ler hun. En latter som skal synge bestemt over kafébordet på Grünerløkka, og som blir med mens vi tusler over Schous plass, og deretter bort til Akerselva og inn på Blå. Scenen der hun gjorde sin første solokonsert, på Øyafestivalens Camp Indie i fjor, og scenen som hun nå skal innta igjen under Bylarm.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.